Kvinnelitteratur er i videste forstand litteratur skrevet av kvinner, om kvinner og for kvinner i den betydning at kvinners situasjon, spesielt som undertrykte i et mannssamfunn, blir beskrevet ut fra et kvinnesynspunkt og med kvinner som målgruppe.

Begrepet stod sentralt i 1970- og 1980-årenes litterære og litteraturkritiske debatt. Kvinnelitteraturen kan synes å ta for seg områder og erfaringer, ofte fra privatsfæren, som mannlige forfattere har vist liten interesse for. Som sjanger-betegnelse kan kvinnelitteraturen vise seg vanskelig å avgrense, men som betegnelse for en ofte oversett del av litteraturen har begrepet en klar og viktig funksjon.

Forskning

Viktig i forskningen omkring kvinnelitteratur er påvisningen av at betydelige kvinnelige forfattere er blitt «glemt» av litteraturkritikken og litteraturhistorien, og hvilke mekanismer som kan forklare det. I tillegg har en viktig del av kvinnelitteraturforskningen vært mer språkorientert, med undersøkelser av forholdet mellom kjønn og språk og av en egen form for kvinnelig skrift. Med utgangspunkt i psykoanalytiske teorier har det særlig på fransk grunn utviklet seg en sterk og teoretisk avansert feministisk litteraturforskning, med navn som Julia Kristeva, Luce Irigaray og Hélène Cixous.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Aasen, Elisabeth: Kvinners spor i skrift, 1986, isbn 82-521-2843-2
  • Dette skrev kvinner : bibliografi over norske kvinnelige forfattere med debut før 1931, 1984, isbn 82-579-0010-9
  • Engelstad, Irene m.fl., red.: Norsk kvinnelitteraturhistorie, 1988-90, 3 b., isbn 82-530-1433-3
  • Moi, Toril: Sexual/textual politics : feminist literary theory, 2nd ed., 2002, isbn 0-415-28012-5

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg