I sommerdrakt har lappspove Limosa lapponica en fargerik fjærdrakt som domineres av rustrøde farger. Det lange og svakt oppoverbøyde nebbet er karakteristisk.

Lappspove er en fugleart i snipefamilien. Den er en stor og kraftig bygd vadefugl med et særpreget langt og svakt oppoverbøyd nebb. I Norge hekker lappspoven overveiende i Finnmark. Under trekkperiodene kan den imidlertid påtreffes langs hele norskekysten. Lappspover som hekker i Alaska har den lengste kjente trekkruten uten stopp blant alle verdens dyrearter.

Faktaboks

Vitenskapelig navn
Limosa lapponica
Beskrevet av
(Linnaeus, 1758)
Rødlistestatus i Norge
LC – Livskraftig
Global rødlistestatus
NT – Nær truet

Beskrivelse

Om vinteren har lappspove en mer anonym fjærdrakt med gråbrun ryggside og lys underside.
I flukt har lappspove en tverrstripet stjert og en hvit overgump som fortsetter i en hvit kile oppover ryggsiden. Dette er karaktertrekk som skiller den fra svarthalespove. Til forskjell fra svarthalespove mangler også lappspoven vingebånd.
Lisens: CC BY 2.0

Med en kroppslengde på 38–40 centimeter er lappspoven en av våre største vadefugler, omtrent på størrelse med en småspove. Det lange og svakt oppoverbøyde nebbet er svært karakteristisk, og utgjør 8–12 centimeter av den totale kroppslengden. Hunnene har som regel et tydelig lengre nebb enn hannene.

Hanner i sommerdrakt har en dypt rustrød underside, mens ryggen er spraglet i mørkebrunt og grått. Hunnene har en langt lysere underside hvor hals og bryst er dust oransjefarget, mens buken er skittenhvit og også noe tverrvatret. Om sommeren har begge kjønn et mørkt nebb og mørke bein.

Om vinteren har de to kjønnene lik fjærdrakt. Ryggsiden og halsen er da lyst gråbrun med mørke lengdestreker på hver kroppsfjær. Undersiden er lyst gråhvit, mens nebbet er rosa med mørk spiss.

Lappspove kan lett forveksles med sin nære slektning svarthalespove. Svarthalespoven har imidlertid lengre bein og en slankere kroppsbygning, noe som gjør at den virker mer elegant. I sommerdrakt har svarthalespoven dessuten en mer tverrvatret underside. De to artene skilles også ved at svarthalespoven som regel har helt rett nebb som om sommeren er guloransje med mørk spiss.

I flukt kan lappspove lett skilles fra svarthalespove ved at den mangler svarthalespovens tydelige hvite vingebånd. Dessuten har lappspoven en tverrstripet stjert, og den hvite overgumpen fortsetter over i en hvit kile opp langs ryggsiden.

Utbredelse

Limosa lapponica

Den tverrstripede stjerten er et karaktertrekk som skiller lappspove fra dens nære slektning svarthalespove. Foto fra: Hanstholm, Thy, Danmark

Lappspove deles inn i fem underarter. Alle underartene er i hekkesesongen knyttet til de nordligste landområdene, hovedsakelig Arktisk tundra. Fra de nordlige deler av Skandinavia strekker utbredelsen seg videre østover i et belte gjennom de nordligste delene av Russland, og til vestlige og nordlige deler av Alaska.

Nominatformen lapponica hekker i nordlige deler av Skandinavia og østover til Tajmyr i Russland. Denne bestanden er anslått å telle fra 3700 til 9000 par. I Norge hekker lappspoven hovedsakelig i Finnmark hvor den spesielt er knyttet til store og åpne torvmyrområder. Noen få par er nylig påvist å hekke i nordøstlige deler av Troms og i Femundsmarka i Innlandet.

BirdLife Norge anslo i 2015 den norske hekkebestanden til å være mellom 1750 og 2500 par. Dette betyr at en betydelig andel av den Europeiske hekkebestanden finnes i Norge.

Næring

Lappspovens spiser i hovedsak animalsk føde, men også noe bær. I hekkesesongen består dietten for det meste av insekter, edderkopper og kreklingbær. Under trekket og om vinteren oppholder lappspoven seg i marine områder, og da spiser den hovedsakelig børsteormer, krepsdyr, snegler og muslinger.

Forplantning

Limosa lapponica

Limosa lapponica, lappspove. Foto fra: Køge Sydstrand, Danmark

Reiret er en fordypning i bakken som fôres med tørt plantemateriale. Lappspoven legger som regel fire egg. De legges i månedsskiftet mai til juni og ruges av begge kjønn i cirka 21 dager. Ungene forlater reiret like etter klekking, og de passes av foreldrefuglene inntil de er flyvedyktige etter fem til seks uker.

Lappspoven hekker nesten alltid i nærheten av fuglearter som gjennomfører et aggressivt reirforsvar. På hekkeplassene i Finnmark er småspove og fjelljo slike arter.

Trekk

Limosa lapponica

Limosa lapponica, lappspove. Foto fra: Hanstholm, Thy, Danmark

Lappspove er en trekkfugl som om vinteren har tilhold på sand- og mudderflater langs kysten. De lappspovene som hekker i Norge har sine viktigste overvintringsområder på De britiske øyer, og langs vestkysten av det kontinentale Europa. Noen individer krysser Middelhavet og overvintrer i Nord-Afrika eller Vest-Afrika. Et lite mindretall individer overvintrer i kystområder i Norge, hovedsakelig i Sør-Norge nord til Trondheimsfjorden.

De fleste lappspovene ankommer Norge i april–mai, mens de forlater landet i juli–september.

Verdensrekord

I Alaska hekker lappspover av underarten baueri. Disse har den lengste trekkruten uten stopp som er kjent blant alle verdens fugler. I månedsskiftet september–oktober trekker disse uten stopp over Stillehavet fra Alaska til New Zealand eller Australia. Dette er en strekning på cirka 11 000 kilometer som de tilbakelegger i løpet av 9–11 døgn. For at de skal klare å gjennomføre dette trekket bygger de i forkant av trekket opp de største fettlagrene som er kjent hos noen trekkende fugleart.

I 2022 satte en fem måneder gammel lappspove verdensrekord. Denne fuglen som var utstyrt med en satellittsender fløy uten opphold fra Alaska til Tasmania i Australia. I løpet av 11 døgn tilbakela den en strekning på 13 600 km.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Faktaboks

lappspove
Limosa lapponica
Artsdatabanken-ID
3765
GBIF-ID
2481681

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg