likhetsprinsippet

Likhetsprinsippet er en ulovfestet forvaltningsrettslig rettsregel som stiller krav om at forvaltningsorganer ikke skal utøve sin skjønnsmessige avgjørelsesmyndighet ved å treffe et ellers lovlig vedtak som innebærer usaklig forskjellsbehandling av en borger.

Forskjellsbehandling vil være usaklig hvis den strider mot alminnelige rettferds- og likhetsidealer, eller det er lagt vekt på hensyn som fremtrer som irrelevante – «utenforliggende» – ut fra den loven som regulerer vedkommende saksområde, eller ut fra en mer allmenn vurdering av sakstypen. Dette kan være hensyn som ville kunne være saklige i en annen sammenheng, men som ikke skal ha noen rolle i saker av denne typen. For eksempel har Høyesterett lagt til grunn at det var usaklig å nekte fornyelse av skjenkebevilling fordi bedriften var i arbeidskonflikt og ble drevet med streikebrytere, og å nekte fornyelse av en hotellbevilling blant annet fordi man ønsket å overta lokalene til sykepleierhybler.

Likhetsprinsippet innebærer imidlertid også at den som mener seg usaklig forskjellsbehandlet, ikke behøver å dokumentere at man bevisst har tatt usaklige hensyn; det er tilstrekkelig at det kan påvises en ulikebehandling som forvaltningen ikke kan gi noen holdbar begrunnelse for. Hvis forvaltningen kan sannsynliggjøre at forskjellsbehandlingen skyldes en bevisst omlegging av praksis, for eksempel i form av skjerping av kravene til rensing av utslipp i sjø eller vassdrag, kan dette være et saklig hensyn. Men det er ikke et saklig hensyn hvis vedtaket fremtrer som et helt tilfeldig eller uforståelig avvik fra praksis ellers. Det kan for eksempel være der bare to av fem søknader som hadde oversittet fristen for å søke drosjebevilling ble avvist fordi de var for sent fremsatt.

Brudd på likhetsprinsippet vil kunne føre til at et vedtak som innebærer at en part er blitt stilt dårligere enn andre, blir kjent ugyldig ved forvaltningsmessig lovlighetskontroll eller ved dom, eller får kritikk fra Sivilombudet. Hvis ikke feilen lar seg rette opp, vil det offentlige kunne bli erstatningsansvarlig.