Makaronisk poesi er diktning som forvrenger det nasjonale språk ved latinske ord og endelser for å oppnå en komisk eller parodisk virkning; eksempel er det danske «Gingimus in gadibus cum bassis tenoribusque o.s.v.».

Faktaboks

Uttale
makarˈonisk poesi

Sjangeren begynte i Italia på slutten av 1400-tallet med Carmen maccaronicum, av Tifo Odasi fra Padova; det er et dikt om den italienske nasjonalrett makaronien, derav navnet. Den mest berømte av hans etterfølgere i Italia er Teofilo Folengo; i England finner vi John Skelton, i Skottland Drummond of Hawthornden, i Tyskland loppeheltediktet Flohiaden. François Rabelais og Molière har også benyttet metoden. Den har utgangspunkt i de middelalderske prekener på latin, hvor språkblandingen imidlertid ikke har til hensikt å virke komisk.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg