myrrikse

Myrrikse har svært kort hale og bein omtrent som en vadefugl. Vekten er på rundt 80–140 gram, som en gråtrost. Fjærdrakten er brunspraglet, med lyse flekker. Det korte nebbet er gult med rød basis. Hann og hunn er like.

Den lever skjult i vegetasjon langs vann eller vassdrag og er som oftest vanskelig å få øye på. Den registreres oftest på lyd, som på nært hold minner om krikkand. På avstand kan lyden minne om vanndråper som drypper i et vannfat. Sangen kan høres inntil 1–2 km unna. Myrriksa er mest aktiv i skumringen, både når det gjelder til leiting etter mat og sang.

Vannrikse hekker ved myr og tjern i det meste av Europa og de vestlige deler av Asia. Trekkfugl og de europeiske fuglene overvintrer hovedsaklig i Afrika.

Norge er i nordkanten av dens utbredelsesområde, og hos oss hekker den bare spredt og fåtallig i kyststrøk fra Oslofjorden til Trøndelag. Vi har også spredte observasjoner i innlandet og så langt nord som Lofoten i Nordland.

Vinterfunn fra Norge er svært uvanlige. Fra perioden november–desember har vi omtrent ett funn i tiåret. Norske funn fra perioden januar–mars er enda sjeldnere.

Myrriksa er så godt som altetende, men spiser mest virvelløse dyr som lever i vann, og deler av vannplanter, for eksempel skudd, blad, frø eller røtter. Den tar småfisk hvis den får tak i dem, og i fangenskap tar den også egg og fugleunger.

Den leter etter mat i grunne områder og på mudderflater, der den kan plukke matbiter fra overflaten eller dukke hele hodet under vann.

Reiret plasseres i vannvegetasjon og er meget vanskelig å finne. Myrriksa legger 8–12 eggene som ruges i 18–21 dager. Ungene holder seg i reiret til alle eggene er klekt, deretter forlater de reiret i løpet av de neste 8–10 timene. Begge foreldrene mater og tar vare på ungene. Ungene kan svømme og dykke, og etter omtrent tre dager begynner de å finne mat selv. De er flygedyktige etter 6–8 uker.

• rikser

• BirdID: Faktaside om myrrikse
• Xeno-canto: Lydopptak av myrrikse