Nebbdyr

Nebbdyr svømmende under vann; føden lokaliseres ved hjelp av nebbet, som er utstyrt med føleorganer. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.
Nebbdyr

Et nebbdyr som jakter dykker gjerne under vann i 30 sekunder, og ligger så gjerne i overflaten i 10-20 sekunder før det dykker igjen.

Nebbdyr
Lisens: CC BY SA 3.0

Nebbdyr har en bred snute som minner om et andenebb. Det lever i elver på Tasmania og i det østlige Australia.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk
utbredelse av nebbdyr
Utbredelse av nebbdyr (Ornithorhynchus anatinus). Basert på data fra Den internasjonale naturvernunionen (IUCN Red List, versjon 3, 2017).
utbredelse av nebbdyr

Nebbdyret er en pattedyrart i nebbdyrfamilien, som tilhører ordenen kloakkdyr. Det finnes kun én nålevende art i familien. Nebbdyret er virkelig et merkelig og spesielt pattedyr. Det har svømmeføtter, «andenebb» og giftspore, og det legger egg. Det lever i Australia.

Faktaboks

Også kjent som
Platypus , Familien Ornithorhynchidae
Vitenskapelig navn
Ornithorhynchus anatinus
Beskrevet av
(Shaw, 1799)
Global rødlistestatus
NT – Nær truet

I tillegg til den nålevende arten, er fire fossile arter kjent. Tre av disse levde i Australia, mens den fjerde levde i Sør-Amerika for rundt 62 millioner år siden.

Beskrivelse

Nebbdyrets nebb.

Huden over nebbdyrets nebb er full av bittesmå åpninger inn til sanseorganer, både mekanoreseptorer og elektroreseptorer, som brukes til å finne byttedyr med. Dyret sveiper nebbet fra side til side når det leter etter mat.

Nebbdyrets nebb.
Lisens: CC BY SA 3.0

Den lettest synlige egenskapen ved nebbdyret er dets nebb. Nebbet er stort, bredt og flatt, større i overkjeven enn i underkjeven. Det kan bli seks centimeter langt og er grått av farge. Kraniet er sterkt forlenget og danner en ramme for nebbet, men det er ikke massivt. Knoklene i underkjeven er tilsvarende forlenget og spinkle. Nebbet består ellers av naken hud, som også danner ei plate ved basis av både over- og underkjeven. Huden inneholder en mengde sanseorganer, noen reagerer på berøring mens andre som reagerer på elektriske felt. Neseåpningene sitter ytterst på oversiden av nebbet.

Hannen blir rundt 25 prosent større enn hunnen. Han kan nå en kroppslengde av 63 centimeter, men de fleste er mellom 40 og 50 centimeter lange. Han kan veie inntil 3 kilogram. Det er også geografisk variasjon i størrelse, de største lever i sør. Øynene er små og ytrer ører mangler. Øyet og øreåpning sitter i en spalte som kan lukkes når dyret dykker under vann. Pelsen er kort og tett, den både isolerer godt og er vanntett. Fargen er mørkebrun til rødbrun på oversiden, mens buken er lysere brun til gråkvit. Halen er også pelskledd, den er flat og bred.

Føttene er korte, nakne og forsynt med svømmehud mellom tærne. På frambeina er svømmehuden så stor at den strekker seg foran klørne. Den brettes tilbake når dyret graver med frambeina. Svømmehuden på bakbeina er mindre. Nebbdyret bruker mest frambeina til svømming, mens den styrer med bakbeina. Hannen har en hul spore ved ankelen på bakføttene, som via en kanal er koblet til en giftkjertel øverst i foten. Sporen kan bli 1,5 centimeter lang.

Melketennene mistes før eller like etter at ungen forlater reiret. Voksne dyr har ikke tenner, men en hornplate i hver kjeve. Denne vokser og slites hele tiden.

Nebbdyret har én kloakkåpning. Det vil si at endetarmen, urinlederne og kjønnsåpningen ender i et lite felles kammer som kun har én enkelt åpning til utsiden.

Levevis

Nebbdyret lever langs vassdrag; elver, bekker og små vann. Det finner all sin føde i vannet, hovedsakelig bunnlevende virvelløse dyr. Insektlarver utgjør en stor del av føden, men det spiser også krepsdyr, små fisker, snegler, muslinger og makker.

Nebbdyret foretrekker grunt vann, fordi det ikke kan være under vann lenger enn 40-60 sekunder. Det foretrekker steinete bunn eller bunn med grus. Nebdyret kan bruke 10-12 timer nattlig på å lete etter mat. Når det dykker senkes hjertefrekvensen.

Øyne, ører og nesebor lukkes under vann og kan dermed ikke bidra til å finne føden. I stedet bruker dyret føleorganene i nebbet til å finne føde, idet det roter rundt på bunnen med nebbet og beveger det fra side til side. Et bytte kan oppdages ved berøring eller ved elektriske signaler fra dets muskler. Små byttedyr samles i kinnposer og spises på overflaten.

Nebbdyret graver ganger inn i bredden som skjulesteder om dagen, de kan ha flere kamre. Åpningen kan være over eller under vann. Det kan også bruke tett vegetasjon som skjulested. Reiret bygges av vegetasjon som hentes i vannet. Hulen beskytter både mot rovdyr og ekstreme temperaturer, nebbdyret dør dersom temperaturen overstiger 30 °C. Det lagrer fett i halen for dårligere tider eller til tider da det trenger ekstra energi (for eksempel til melkeproduksjon). Hele 40 prosent av kroppens fettlager kan være i halen.

Formering

Nebbdyrets hale

Nebbdyret lagrer fett i halen, som derfor varierer i tykkelse. Dette kan brukes til å bedømme dyrets kondisjon. Fettet brukes i perioder med lite mat eller stort behov, som en kald vinter eller stor melkeproduksjon.

Nebbdyrets hale
Lisens: CC BY SA 3.0

Drektighetstiden er rundt 21 dager. Hunnen legger 1–3 egg, oftest 2, som hun ruger på i ti dager. Hunnen har kjertler som produserer melk og mater ungene i hele fire måneder, men hun har ikke spener. Melken siver ut gjennom porer i huden og samler seg i spesielle groper på hunnens mage, hvorfra ungene slikker den i seg. Når ungene er avvent og kommer ut av reirgangen for første gang, må de straks klare seg selv.

Hannene blir mer aggressive i paringstiden, da er også giftkjertelen i bakføttene på sitt største. Antakelig bruker de giften mot hverandre når de slåss. Giften kan være svært ubehagelig for oss mennesker, den kan blant annet gi store smerter og hevelser.

Utbredelse og status

Nebbdyr er skumringsaktive.

Nebbdyr er fortsatt ganske vanlige mange steder, men blir likevel sjelden sett fordi de er aktive om natten. I denne utvidelsen av elva ble tre dyr sett, antakelig en mor med to store unger.

Nebbdyr er skumringsaktive.
Lisens: CC BY SA 3.0

Nebbdyret lever i den østligste delen av Australia, på Tasmania, samt på noen få andre øyer. Det er klassifisert som levedyktig (LC) og er ganske vanlig over det meste av utbredelseområdet. Ødeleggelse av habitatet er den største trusselen. Nebbdyret er avhengig av intakte ferskvannshabitater, som i dag er utsatt for ødeleggelse ved mange typer menneskelige aktiviteter, utbygginger og utnyttelser. Mange drukner også i fiskeredskaper, blir overkjørt på veier eller drept av innførte rødrever og hunder. Nedganger i bestanden kan bli forsterket av klimaendringer, spesielt ved tørke og flom. Før 1900 ble nebbdyret jaktet på for pelsen.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Grant, T.R. 2015. «Family Onrithorhynchidae (platypus)». S. 58-67 i Wilson, D.E. & Mittermeier, R.A. (red.). Handbook of the Mammals of the World. Vol. 5. Monotremes and Marsupials. Lynx Edicions, Barcelona.

Faktaboks

nebbdyr
Ornithorhynchus anatinus
GBIF-ID
2433376

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg