Pilgiftfrosk
Gullgiftfrosk Phyllobates terribilis fra Colombia er en art pilgiftfrosk hvis gift har blitt brukt som pilgift av urfolk i regnskogen der den lever.
Pilgiftfrosk
Av /Shutterstock.
Epipedobates anthonyi har giftstoffer i huden med 200 ganger sterkere smertestillende effekt enn morfin
.
Lisens: CC BY SA 4.0
Kokoegiftfrosk Phyllobates aurotaenia
.
Lisens: CC BY SA 3.0
Nearagiftfrosk Phyllobates bicolor
.
Lisens: CC BY NC ND 2.0
Jordbærgiftfrosk Oophaga pumilio
.
Lisens: CC BY 2.0
Grønngiftfrosk Dendrobates auratus
.
Colostethus panamensis med rumpetroll på ryggen
.
Lisens: CC BY 2.0

Pilgiftfrosker er en amfibiefamilie i ordenen haleløse amfibier med 329 arter i 20 slekter som er utbredt i Mellom- og Sør-Amerika. De blir også kalt giftfrosker.

Faktaboks

Også kjent som
giftfrosker
Vitenskapelig navn
Dendrobatidae

Beskrivelse

Pilgiftfroskene er små. De største artene kan bli inntil seks centimeter lange, mens de minste kan være mindre enn 1,5 centimeter. De fleste artene har sterke farger, såkalte aposematiske fargetegninger, som varsler at de er giftige. Generelt er de mest fargerike artene giftige, mens artene med mer beskjedne farger mangler gift. Mange arter kan opptre i flere forskjellige fargemorfer. Pilgiftfroskene har korte, sterke bakbein, og de er gode til å hoppe og klatre.

Utbredelse, habitat og status

Familien er utbredt i regnskog i Mellom- og Sør-Amerika, fra Nicaragua, Costa Rica og Panama til Bolivia og Brasil. Minst én art er innført til Hawaii. Pilgiftfroskene er dagaktive og tilbringer det meste av tiden på eller nær bakken, men de kan også forekomme i trekronene inntil ti meter over bakken. Flere arter er truet av utryddelse på grunn av menneskelig rovdrift på regnskogen, spredning av soppsykdommen Bd og innsamling av dyr for hobbydyrmarkedet.

Gift

Flere arter produserer sterkt giftige alkaloider i huden som et kjemisk forsvar mot predatorer. Cirka 28 strukturelle klasser av alkaloider er beskrevet. Giften syntetiseres basert på stoffer froskene får i seg ved å spise maur, termitter og midd. Dyr i fangenskap som ikke har tilgang på slik føde, kan ikke produsere gift. Navnet pilgiftfrosker skyldes at indianerstammer i Colombia har benyttet froskenes gifige hudsekreter til å forgifte pilene de skyter ut med blåserør under jakt i jungelen. Det er bare tre arter som blir brukt til å forgifte piler: Gullgiftfrosk Phyllobates terribilis, kokoegiftfrosk P. aurotaenia og nearagiftfrosk P. bicolor. Av disse har gullgiftfrosken den sterkeste giften, omtrent 20 ganger sterkere enn giften til de andre to. Giften til Epipedobates anthonyi har vært studert for medisinske formål, siden den har potensiale som et ikke-vanedannende, smertestillende middel 200 ganger sterkere enn morfin. Ulempen er imidlertid at den medisinske dose av giften er svært nær den dødelige dosen. Derfor er forskningen på dette naturlige smertestillende middelet foreløpig lagt på is.

Reproduksjon

Hannene danner sangkor i paringstiden. De er sterkt territorielle og utkjemper ofte brytekamper med andre hanner. Hunnene velger en hann basert på sangpost, territorium og fargetegninger. Pilgiftfroskene er den eneste froskefamilie der hannen holder hunnen i et grep rundt hodet under paringen. Eggene blir lagt på land, ofte på løv, planter, røtter og lignende. Når rumpetrollene klekker, tar enten hannen eller hunnen de unge på ryggen og bærer dem til dammer, vannfylte trehull eller greinkløfter, gjerne i bromeliader, der rumpetrollene utvikler seg frem til metamorfosen. Hos noen arter blir ett og ett rumpetroll plassert i hvert sitt vannfylte hull, som deretter besøkes jevnlig av en av foreldrene. Hver gang hunnen kommer på besøk legger hun et ubefruktet egg som tjener som næring for rumpetrollet. Det ubefruktede egget kan inneholde sporer til alkaloider som kan sette i gang utviklingen av giftstoffer i det voksende rumpetrollet. I naturen blir pilgiftfroskene sjelden mer enn ett til tre år gamle, mens de i fangenskap kan bli 25 år.

Ulike arter

Gullgiftfrosken Phyllobates terribilis i Colombia er den giftigste av alle frosker med nok gift til å drepe 10 til 20 mennesker. Chocó og Cofán stammene gnir pilspissene over ryggen på arten for å forgifte pilene sine. Den blir 37 til 47 millimeter lang og har gyllengul eller oransjegul rygg. Noen individer er metallisk grønne. Hver frosk har 700 til 1900 mikrogram gift i huden.

Kokoegiftfrosken P. aurotaenia er en annen colombisk art som også brukes til å forgifte piler. Den blir 32 til 35 millimeter fra snute til kloakkåpning. Bunnfargen er svart med to gulgrønne lengdestriper på ryggen.

Nearagiftfrosken P. bicolor finnes også i Colombia og brukes til å forgifte piler. Hver frosk har 17 til 56 mikrogram giftstoffer i huden. Den blir 32 til 43 millimeter lang. Ryggen og kroppssidene er gyllengule, og den har svarte flekker på overarmer og lår. Buksiden er som regel svart. Arten er klassifisert som truet av utryddelse.

Jordbærgiftfrosken Oophaga pumilio er en liten art som finnes i regnskog i Costa Rica, Nicaragua og Panama. Den blir bare 17 til 24 millimeter lang og opptrer i flere fargemorfer. Som regel er ryggen rød med noen svarte flekker, bakleggene er svarte til mørkeblå og buken er rød. Rumpetrollene blir båret opp i trekronene, der de ofte plasseres i bromeliader. De er avhengig av næring fra de ubefruktede eggene som hunnen legger i den vannfylte gropen hvor de utvikles. Også denne arten er giftig.

Grønngiftfrosken Dendrobates auratus er en giftig art som finnes fra Nicaragua til Colombia. Gjennomsnittlig lengde er 19 millimeter. Fargen er svært variabel, men som oftest mintgrønn med mørke flekker. Eggene legges i løv på bakken og hannen bærer dem til vannfylte trehull, bromeliader eller andre dammer. Arten har blitt innført til Hawaii for biologisk bekjempelse av insekter.

Colostethus agilis er kryptisk farget og mangler gift. Ryggen er olivenfarget med brune flekker eller brun med svarte flekker. Lengden er 24 til 28 millimeter. Arten finnes i Colombia og regnes som utrydningstruet.

Les mer i Store norske leksikon

Faktaboks

pilgiftfrosker
Dendrobatidae
Artsdatabanken-ID
169535
GBIF-ID
6732

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg