protozoer

Organismene som utgjorde protozoene består av en eneste celle som utfører alle de oppgaver som hos de flercellede dyrene er fordelt på organsystemene. Selv om mange er enkelt bygd, finnes det også mange som er svært komplisert bygd, i det celledeler er spesialisert som celleorganer (organeller).

Bevegelse skjer ved hjelp av svingtråder og flimmerhår eller også ved pseudopodier. Noen arter er imidlertid fastsittende.

Organismene kan danne kolonier, men alle individer er da like, og det dannes ikke noen cellestat der cellene er avhengige av hverandre. Celleformen er ofte konstant, men kan variere etter alder og miljø. De fleste er nakne, men noen har skall. Ofte innkapsler de seg og danner cyster for å overleve ugunstige miljøforhold (tørke). Cysten gjør det også lett for dem å spre seg.

Formeringen er for det meste ukjønnet og skjer ved to- og mangedeling, samt knoppskyting. En del har også en kjønnsprosess ved gameter eller ved konjugasjon.

Protozoene er knyttet til et fuktig miljø og lever i hav, sjø, fuktig jord eller som parasitter i andre organismer. De er rovlevende eller ernærer seg av dødt organisk materiale. De er også næringsgrunnlag for mange små dyr.

Praktisk nytte gjør de i kloakkrenseanlegg, og praktisk skade gjør flere arter som parasitter og sykdomsårsak hos mennesker og dyr. Det er beskrevet flere tusen arter, men store mengder er ennå ubeskrevet.

Protozoene ble i tidligere systematikk inndelt i fire grupper som ofte ble oppfattet som klasser:

• dyreflagellater (Zoomastigophora)
• slimdyr (Rhizopoda)
• sporedyr (Sporozoa)
• flimmerdyr eller infusjonsdyr (Ciliophora)

Med unntak av flimmerdyrene, som inntar en helhetlig gruppe, er disse gruppene splittet opp og fordelt rundt om i det biologiske klassifikasjonssystemet. Mange grupper, særlig de små dyreflagellatene og amøbene, har ennå ikke funnet sin rette plass.

• systematikk i biologi
• encellete organismer