psykologi

psykologi, studiet av atferd og mentale prosesser. Med atferd sikter man både til reaksjoner på påvirkninger og intensjonelle handlinger. Med mentale prosesser sikter man både til dem som bestemmer menneskers oppfatning av seg selv og omgivelsene (kognitive prosesser), og til dem som ligger til grunn for hva man føler og hva man vil (emosjonelle og motivasjonsmessige prosesser).

Fagområder

Psykologi grenser på den ene siden til kultur- og samfunnsvitenskapene og på den andre siden mot biologi, medisin og helsefag. Psykologisk forskning baseres på et bredt spekter av metoder, fra kvantitative og eksperimentelle til mer kvalitative studier som observasjon, intervju og kasusbeskrivelser. De ulike psykologiske forsknings- og anvendelsesområder griper over i hverandre, men man kan i noen grad skille mellom grunnforskning, som har til hensikt å belyse og oppklare spørsmål av teoretisk interesse, og anvendt psykologi, som gjelder bruk av faglig kunnskap i ulike praktiske sammenhenger. Viktige temaer innen grunnforskning er: generell psykologi, som studerer de generelle prinsipper for sanseoppfatning, læring, tenkning, emosjoner og motivasjon; studiet av individuelle forskjeller og personlighetspsykologi, som handler om hvordan folk er forskjellige fra hverandre og hva som karakteriserer den enkelte; abnormalpsykologi eller psykopatologi, som gjelder tilstander og personlighetsegenskaper som avviker fra det «normale»; utviklingspsykologi, som tar opp endringer gjennom barndom og voksen alder; sosialpsykologien, som handler om samspillet mellom mennesker og hvordan den enkelte påvirkes av, oppfatter og reagerer på andre mennesker og de sosiale omgivelser; biologisk og fysiologisk psykologi, som handler om det kroppslige grunnlag for psykologiske prosesser. Viktige anvendte disipliner er: klinisk psykologi, som omfatter utredning og behandling av psykologiske problemer og ulike mentale avvik; pedagogisk psykologi, som handler om bruk av psykologisk kunnskap overfor barn og voksne i læresituasjoner; arbeids- og organisasjonspsykologi, som fokuserer på prinsippene for trivsel og effektivitet i arbeidslivet; helsepsykologi, som tar i bruk psykologisk kunnskap og metodikk for å kartlegge, forebygge og avhjelpe helseproblemer i befolkningen. Bredden og mangfoldet av emner og arbeidsoppgaver i moderne psykologi tilsier at det kan være riktigere å oppfatte psykologi som en gruppe av fagområder enn som et enhetlig fag.

Historikk

Betegnelsen psykologi stammer fra 1400-tallet, mens avhandlinger «om sjelen» og diskusjon av ulike psykologiske grunnspørsmål er kjent fra oldtiden, med Aristoteles som den toneangivende filosof. Frem til 1800-tallet dreide en stor del av disse skriftene seg om forholdet mellom sjelens ulike deler, evner eller krefter, ofte kalt fakulteter. Inspirert av britisk erfaringsfilosofi ble det etter hvert (1700–1900) mer vanlig å definere psykologien som studiet av bevisstheten og dens forestillingsinnhold, som man gjerne antok var knyttet sammen ved assosiasjoner (assosiasjonspsykologi).

I annen halvdel av 1800-tallet etablerte det seg en ny «vitenskapelig» psykologi, i første rekke i Tyskland (G. T. Fechner, H. Helmholtz, W. Wundt), med etablering av psykologiske laboratorier hvor enkle mentale prosesser (sansning, persepsjon, assosiasjoner, hukommelse) ble studert eksperimentelt. Forskere fra mange land, også fra Skandinavia, besøkte de tyske laboratoriene for å bli innviet i den nye psykologien. I England (Galton) og USA (James, Cattell, Hall) tok psykologien før århundreskiftet en dreining i funksjonalistisk retning, ved at en også begynte å interessere seg for individuelle forskjeller, utviklingspsykologi, dyrepsykologi og psykologiens praktiske anvendelser. Innflytelse fra Darwin og evolusjonsteorien spilte da en avgjørende rolle.

Store deler av psykologien på 1900-tallet kan fortsatt oppfattes som funksjonalistisk. Av andre store retninger som preget utviklingen av psykologien i perioden ca. 1910–60, var de viktigste behaviorismen, grunnlagt av J. B. Watson i USA, gestaltpsykologien (Wertheimer, Köhler og Koffka), som oppstod i Tyskland, og psykoanalysen, utviklet av S. Freud i Wien. Alle disse retningene tok på forskjellig måte avstand fra den tidligere bevissthetspsykologien. Behavioristene hevdet at man i det hele tatt ikke skulle befatte seg med mentale prosesser, men med atferden og de situasjoner som fremkaller den, ofte beskrevet som stimulus-respons-forbindelser (S-R-psykologi). Gestaltpsykologene tok avstand fra alle forsøk på å analysere bevissthet og atferd i enkelte elementer, og rettet i stedet oppmerksomheten mot de mentale «helheter» (gestalter). Psykoanalytisk teori bygger på en grunnantagelse om at det bevisste sjeleliv er sekundært i forhold til mer grunnleggende ubevisste drifter, konflikter og prosesser. Retningene var også svært forskjellige med hensyn til forskningsmetode (eksperimentelle dyrestudier i behaviorismen og kliniske kasusstudier i psykoanalysen), og hvilke psykologiske temaer som stod sentralt (læring, persepsjon, motivasjon).

I perioden etter den annen verdenskrig har hovedtyngden av psykologisk forskning foregått i USA, hvor det rundt 1960 også oppstod nye retninger i delvis opposisjon til de etablerte. Blant de nye var humanistisk psykologi (Maslow, Rogers), som tok avstand fra det som ble oppfattet som lite menneskelige trekk ved behaviorisme og psykoanalyse, og kognitiv psykologi, som var inspirert av datateknologien og bl.a. bestod i forsøk på å utvikle detaljerte modeller for de mentale prosesser man mener må inngå i f.eks. oppmerksomhet, hukommelse og problemløsning. Etter 1960 har psykologien imidlertid først og fremst vært preget av fremveksten av et stort antall teoretiske emner og områder for fagets anvendelse, en utvikling som har gitt et friere forhold til de tradisjonelle «skoleretninger».

I Norge grunnla filosofiprofessor Anathon Aall det første psykologiske institutt ved Universitetet i Kristiania i 1909, mens Harald K. Schjelderup ble den første professor i psykologi, da han i 1928 fikk omgjort sitt professorat i filosofi. Schjelderup hadde en bakgrunn både i tysk eksperimentalpsykologi og psykoanalyse, og bidrog til å bygge bro mellom ulike retninger. Om psykologiutdannelsen og -profesjonen i Norge, se psykolog.

psykologi (SML-artikkel)

Anbefalt litteratur