reguleringsplan

Reguleringsplan er en plan som er bindende for fremtidig arealbruk og bebyggelse innenfor et nærmere avgrenset område. Reguleringsplaner brukes i kommunal planlegging.

En reguleringsplan består av et kart med tilhørende bestemmelser. Kartet viser til hvilke reguleringsformål grunnen innenfor et begrenset område skal brukes. Eksempler på formål kan være byggeområder, landbruksområ-der, trafikkområder, friluftsområder, fareområder og spesialområder. Reguleringsplanen skal også i nødvendig utstrekning bestemme veiers utforming og stigningsforhold, bebyggelsens art, plassering og ytre maksimalmål i høyde og utstrekning, også eventuelt hvordan bebyggelsen skal utformes.

Hvilke formål et areal kan reguleres til, og hvilke bestemmelser som kan knyttes til planen, er fastlagt i plan- og bygningsloven (lov av 27. juni 2008 om planlegging og byggesaksbehandling).

Kommunen har plikt til å utarbeide reguleringsplan for områder der det skal gjennomføres større bygge- og anleggstiltak og andre tiltak som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn. For øvrig bestemmer kommunen selv i kommuneplanens arealdel hvilke områder som skal reguleres. Reguleringsplanen behandles og vedtas av kommunestyret og legges ut til offentlig ettersyn. Mindre vesentlige endringer av reguleringsplanen medfører ikke utlegging til offentlig ettersyn, og avgjøres av planutvalget, eventuelt plansjefen. Berørte parter må imidlertid gis forhåndsvarsel før vedtak fattes. Reguleringsplanen kan detaljutarbeides i form av bebyggelsesplan og illustreres med en illustrasjonsplan.

Reguleringsplan kan utarbeides som en områderegulering for flere eiendommer, eller som en detaljregulering for enkelttiltak eller mindre områder. Staten kan, når viktige statlige eller regionale interesser tilsier det, vedta statlig reguleringsplan. Private har rett til å fremme forslag til detaljregulering.

Reguleringsplan for en by kalles også byplan.