Rugde er en fugleart i snipefamilien. Den er en forholdsvis stor vadefugl med en kompakt kroppsbygning. Beina er korte og nebbet svært langt. Om våren har hannene et karakteristisk fluktspill hvor de i skumringen, eller tidlig på morgenen, flyr regelmessige ruter like over tretoppene.
Rugda har store øyne som er plassert lang bak på hodet. Øynenes plassering gjør at rugda har et uvanlig stort synsfelt og den er derfor i stand til å oppdage et mulig bakholdsangrep.
Rugda er i hovedsak en nattaktiv fugl. Den veier omkring 300 gram og har en kompakt kroppsbygning. Fjærdrakten er kraftig spraglet og domineres av brunrøde fargetoner. På tilsvarende måte som hos bekkasinene har rugda et rett og svært langt nebb.
Når rugda flyr peker nebbet skrått ned mot bakken. Under flukten er også de brede vingene med avrundete vingespisser et godt kjennetegn.
Øynene sitter uvanlig langt bak på hodet helt ute ved kanten av nakken. Dette gjør at rugda har et synsfelt på nær 360-grader, og den er derfor i stand til å oppdage en predator som angriper bakfra.
Under spillflukten om våren, ofte omtalt som «rugdetrekket», har hannene karakteristiske og lett gjenkjennelige lyder. Hannene flyr da i skumringen, eller like før soloppgang, langs regelmessige ruter mens de «knorter» og «pistrer». Disse lydene gjengis gjerne som «orrt-orrt» etterfulgt av et skarpt «pisst».
Rugda hekker i store deler av Europa og videre østover gjennom Russland helt ut til Stillehavet. I Norge finnes den i fuktige skogområder over det meste av landet. Norsk ornitologisk forening vurderte i 2015 den norske hekkebestanden til å være i størrelsesorden 50 000–75 000 par.
Rugda spiser i hovedsak animalsk føde. I hekketiden utgjør meitemark og insektlarver en viktig andel føden. Den kan finne maten ved å stikke det lange nebbet dypt ned i bakken, og mekanoreseptorer på nebbspissen benyttes da til å lokalisere byttedyrene.
Egglegging skjer normalt i siste halvdel av april eller første halvdel av mai. Reiret er en grunn grop på bakken, ofte plassert tett inntil et tre. Reirgropa fôres med tørt løv, mose og strå. Vanligvis legger rugda fire brungule egg med mørkebrune flekker. Disse ruges utelukkende av hunnen i cirka 22 dager.
Ungene forlater reiret umiddelbart etter klekkingen og passes deretter av hunnen til de blir flygedyktige fem til seks uker etter klekking. Dersom rugdeungene utsettes for fare kan hunnen flytte dem til et tryggere sted. Én og én av ungene kan da transporteres ved at rugdehunnen holder dem fast mellom beina og brystet, mens den flyr med ungene til et nytt oppholdssted.
Hovedandelen av rugdene som hekker i Norge forlater landet om vinteren. En del rugder velger imidlertid å overvintre langs kysten av Sør-Norge. Under kalde vintre med mye snø er det ikke uvanlig at en betydelig andel av disse dør av sult.
De rugdene som forlater landet overvintrer hovedsakelig i Vest- eller Sør-Europa. Disse rugdene ankommer Norge allerede i mars og april, og forlater landet i løpet av september og oktober.
I eldre tid var jakt under «rugdetrekket», det vil si spillflukten om våren, svært vanlig. Vårjakt har imidlertid vært forbudt siden 1932. Jakt på rugde er tillatt i hele landet fra 10. september til 23. desember.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.