rytmisk gymnastikk, gymnastikkgren for kvinner utformet i Sovjetunionen, opprinnelig kalt moderne gymnastikk fr. gymnastique moderne, fra 1975 rytmisk sportsgymnastikk, nåværende betegnelse fra 2004. Det er en form for frittstående gymnastikk med benyttelse av et redskap: to køller, ball, tau, bånd eller ring. Øvelsene utføres i takt med ledsagende musikk. Køllene skal være 40–50 cm lange og veie minst 150 g. Ballen skal ha diameter 18–20 cm og veie minst 400 g. Tauets lengde er tilpasset utøverens høyde. Båndet skal være minst 6 m langt og 4–6 cm bredt med et 50–60 cm langt håndtak. Ringen skal ha indre diameter 80–90 cm og veie minst 300 g. I mesterskap konkurrerer man individuelt i fire utvalgte redskaper, samt sammenlagt; dessuten troppskonkurranse med fem deltakere på laget. Konkurranseområdet er kvadratisk med sider 13 m og takhøyde minst 8 m. Programmenes lengde skal være 1–1,5 min individuelt, 2–2,5 min for tropp. Utøverne får karakterer for teknisk innhold, kunstnerisk uttrykk og utførelse. I hver kategori er 10 høyeste karakter. Karakteren for utførelse summeres deretter med gjennomsnittskarakteren for teknisk innhold og kunstnerisk uttrykk, slik høyeste karakter sammenlagt er 20.
Rytmisk gymnastikk ble tatt opp på programmet til Det internasjonale turnforbundet (Fédération Internationale de Gymnastique; FIG) i 1961. VM er arrangert fra 1963, EM fra 1978. OL-idrett individuelt fra 1984, fra 1996 også tropp. Nordisk mesterskap og NM fra 1975. I Norge er rytmisk gymnastikk organisert i Norges Gymnastikk- og Turnforbund.
