Sapfo og Erinna
Ordet lesbisk stammer fra navnet på den greske øya Lesvos, hvor dikterinnen Sapfo ca. 600 fvt. skrev kjærlighetsdikt til kvinner.
Av .
Fallos fra Dønna
På gravhaugen Vardehaugen ved Glein i Dønna står et ca. 1600 år gammelt fruktbarhetssymbol, en fallos.

Både bildekunst og skriftlige kilder kan si oss mye om de rådende syn på seksualitet gjennom historien. I den greske og romerske antikken var det en utbredt toleranse for forskjellige former for seksuell atferd, også homoseksualitet. Toleransen gjaldt imidlertid de frie menns seksualitet. Frie, gifte kvinner skulle først og fremst føde sin manns barn, og selv om det ble tolerert at frie menn hadde seksuelt samkvem med mannlige og kvinnelige slaver eller prostituerte, måtte de unngå seksuell løssluppenhet da dette var et tegn på manglende selvbeherskelse.

Faktaboks

Uttale
seksualitˈet
Etymologi
av latin sexus, ‘kjønn’

I flere norske helleristninger finner man avbildninger av mannsfigurer med erigert penis. Funn av primitive steinfigurer formet som falloser, blant annet på Dønna i Nordland, tyder også på at det har vært drevet falloskult i Norge i førhistorisk tid.

Salomos høysang i Bibelen er ett av flere eksempler på hyllest til erotikken i tidlig jødedom. I tidlig kristen tid fremholdt man derimot sølibatet som ideal, men kirkens linje ble å godta seksualitet med sikte på forplantning, innenfor rammene av ekteskapet. Under hekseprosessene i Europa ble mange dødsdømt som følge av anklager om seksuelle avvik. Seksuelle forbrytelser (særlig seksuell aktivitet før eller utenom ekteskapet) figurerer også hyppig i norske rettskilder fra tidligmoderne tid. Det er imidlertid usikkert hvor høy grad av samsvar det var mellom kirkens og statsmaktens syn på seksualitet på den ene side, og den folkelige seksualmoral på den annen side.

I de øvrige verdensreligionene og andre trosfellesskap har synet på seksualiteten variert sterkt. Mens det i noen islamske og asiatiske kulturer for nesten 1000 år siden ble laget kunstferdig illustrerte, erotiske håndbøker, utviklet andre kulturer ritualer og tradisjoner rundt blant annet kjønnslemlestelse av kvinner. Kjønnslemlestelse kan i seg selv innebære høy risiko for plager, og frata kvinnene muligheten til seksuell nytelse.

Under opplysningstiden og den tiltagende sekularisering som foregikk i Europa fra 1700-tallet, fikk vitenskapen, og da særlig den medisinske vitenskapen, økende autoritet også i spørsmål som hadde med seksualitet å gjøre. Mest interesserte man seg for den ikke-reproduktive seksualitetens (skadelige) virkninger på helsen. Sigmund Freuds vektlegging av seksuelle faktorer i sjelslivets utvikling førte til stor interesse for seksualiteten innenfor psykologien i store deler av 1900-tallet.

En seksuell revolusjon

I 1960- og 1970-årene skjedde hva som siden er blitt kalt en seksuell revolusjon i den vestlige verden. Denne revolusjonen var et sammenfall av to endringer: for det første en ny offentlig åpenhet rundt seksualitet, som blant annet kom til uttrykk i forskningsrapporter (Kinsey-rapportene) om amerikanske kvinners og menns seksualliv i begynnelsen av 1950-årene, for det andre tilgangen til billige og sikre, industrielt fremstilte prevensjonsmidler.

Den seksuelle revolusjonen liberaliserte og individualiserte seksualiteten i store deler av den industrialiserte verden. I velferdsstatene i denne del av verden har det således blitt nokså vanlig å oppfatte seksualiteten som en forutsetning for livskvalitet og som en rettighet, og det blir betraktet som en offentlig oppgave å hjelpe for eksempel mennesker med nedsatt funksjonsevne med seksuelle problemer.

Selv om moderne prevensjonsmidler har redusert angsten for uønskede graviditeter, og selv om åpenheten om seksualitet har bidratt til å redusere dobbeltmoralen, er seksuallivet langt fra ukomplisert i dagens samfunn. Faren for smitte av seksuelt overførbare sykdommer, særlig av hiv/aids, har dels ført til at mange viser større varsomhet ved valg av seksualpartnere, men også til frykt for og utstøting av mennesker som tilhører det som betegnes som høyrisikogrupper.

Mens kritikken av de vestlige samfunns forhold til seksualiteten i store deler av 1900-tallet gikk ut på at det var preget av dobbeltmoral, fortrengning og diskriminering, rettet den seg ved århundrets slutt i økende grad mot påstått seksualitetspress i offentligheten. Når aviser, magasiner, fjernsyn, film, populærmusikk og reklame hele tiden skaper stor oppmerksomhet om kropp og seksualitet, kunne det blant annet føre til seksuell prestasjonsangst, ble det hevdet.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg