Natur og Ungdom
Deltakere, naboer og politikere på toppen av Engebøfjellet. Protestleir av miljøorganisasjonen Natur og Ungdom i Vevring ved Førdefjorden mot den planlagte undervanns deponien av gruveavfall i fjorden, 1.8.2015.
Natur og Ungdom
Av /Samfoto, Scanpix.
Mahatma Gandhi
Mahatma Gandhi (1869-1948) var en indisk folkeleder. Som leder av uavhengighetsbevegelsen ble han flere ganger fengslet etter konflikter med britiske myndigheter. Han forsøkte å hindre delingen av India i en muslimsk og en hinduistisk stat. Gandhi kjempet for å få India og Pakistan til å ordne sine tvister i minnelighet, blant annet med faste som politisk middel. Han ble i 1948 myrdet av en fanatisk hindu-nasjonalist.
Mahatma Gandhi
Av /NTB Scanpix.
Alta-saken
Demonstranter har lenket seg sammen. I forgrunnen; Svein Suhr, en av lederne i Folkeaksjonen.
Av /NTB Scanpix.

Sivil ulydighet er et politisk virkemiddel i form av lovbrudd eller brudd på andre offentlige bestemmelser (vedtak) som begås i full åpenhet fordi de som begår lovbruddene, føler seg mer forpliktet av andre verdier og normer enn de som ligger til grunn for den aktuelle loven.

Faktaboks

Uttale
sivˈil ulydighet
Også kjent som
sivil motstand, ikkevoldelige aksjoner, eng. civil disobedience

Sivil ulydighet kan betraktes som samvittighetsdiktert lovbrudd. Lovbruddene må imidlertid, for å kunne karakteriseres som sivil ulydighet, være ikke-voldelige. De må også være avgrenset til en bestemt sak: Den som begår sivil ulydighet, aksepterer og følger som regel det øvrige regelverket og er ikke revolusjonær.

Selv om sivil ulydighet er en form for samvittighetsdiktat, vil den ofte også ha et strategisk-politisk siktepunkt: Den kan være ledd i en aksjon for å forsøke å omstøte den aktuelle loven, vedtaket eller bestemmelsen, eksempelvis demonstranter som hindrer anleggsmaskiner for å komme inn i et område eller inngår ulovlige avtaler.

Utbredelse

I Norge har sivil ulydighet forekommet med ujevne mellomrom. Det mest omfattende innslaget av sivil ulydighet representerer Hans Nielsen Hauges bevegelse, som tidlig på 1800-tallet trosset konventikkelplakaten (opphevet 1842) og holdt ulovlige religiøse møter.

I nyere tid har sivil ulydighet særlig forekommet i miljøsaker og er mest kjent i forbindelse med kraftutbygging, som ved Mardøla (1970), i Alta-saken (1979–1981, med lenkegjenger og sultestreik), mot kraftledninger («monstermaster») i Hardanger (2010), demonstrasjoner mot vindkraft flere steder i landet (blant annet på Frøya i 2019). Sivil ulydighet er også benyttet i forsøk på å stoppe andre naturinngrep som gruvekonflikten i Førdefjorden (2015) eller Statoils nybygg i Rotvollfjæra i Trondheim, der medlemmer av Natur og Ungdom medvirket aktivt.

Flere kjente personer i Norge har medvirket i sivile ulydighetsaksjoner, som økofilosof Arne Næss (1912–2009), og flere ledere av norske miljøorganisasjoner har fremmet miljøsaker og fått både bøter og fengselsstraff. Alta-saken var den mest omfattende sivile ulydighetsaksjonen i nyere tid. Mer enn 1000 av Alta-aksjonistene fikk til sammen 5 millioner kroner i bøter etter at store politistyrker måtte fjerne demonstrantene. Fire av lederne for folkeaksjonen ble dømt til betinget fengsel og høye bøter etter oppviglerparagrafen.

Det er også eksempler i nyere tid på at folk i Norge ansetter «ureturnerbare» asylsøkere med endelig avslag, i protest mot at denne gruppen nektes arbeidstillatelse og utsettes for nedverdigende forhold.

Internasjonalt

Internasjonalt kjent er flere som benyttet sivil ulydighet som politisk virkemiddel mot diskriminering og bedre menneskerettigheter, blant andre Mahatma Gandhis sivile ulydighetskampanje mot britene frem mot Indias uavhengighet i 1947. De fargedes borgerrettighetskampanjer i USA benyttet også sivil ulydighet som tiltok i 1950- og 1960-årene, frontet av Martin Luther King, samt deler av frigjøringsbevegelser (svart bevisstgjøring) mot apartheid i Sør-Afrika.

I miljøkampen har også norske aksjoner anvendt sivil ulydighet i utlandet, eksempelvis mot faren for radioaktiv forurensing i norsk farvann fra Sellafield i England, eller fengsling av norske aksjonister i London etter å ha demonstrert i julegrana mot sur nedbør (1980-tallet). Utenlandske aksjonister har også forsøkt å stoppe norsk oljeboring i Arktis og hvalfangst.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (3)

skrev Anders Myking

Hei. Søkte opp denne siden jeg nå går uten maske og dermed utfører sivil ulydighet! Jeg lurte på om det er en rett! Noe jeg ikke kan si med sikkerhet etter å ha lest artikkelen. Kan dere hjelpe meg med en utdypning?

svarte Dag Einar Thorsen

Hei! Sivil ulydighet er ikke en rettighet man har, men et bevisst brudd på lover eller offentlige vedtak (for eksempel det å unnlate å rette seg etter pålegg fra politiet i forbindelse med blant annet demonstrasjoner). Med andre ord innebærer sivil ulydighet en risiko for å bli straffet for ulydigheten i ettertid. Nå er ikke (når dette skrives) bruk av munnbind et påbud, men en anbefaling i noen sammenhenger - det er ikke straffbart å gå uten munnbind, og slik sett er nok det å gå uten munnbind helt i utkanten av det vi kan kalle sivil ulydighet.

svarte Anders Myking

Tusen takk. Var innom en butikk HTH kjøkken i dag der en ivrig ansatt bar plexiglass kom springende med et munnbind. Da jeg høflig avslo med å si jeg drev «sivilulydighet», forandret ansiktet seg til et smil og hun ga seg med en gang. Jeg fortsetter slik vel vitende jeg kan bli hanket inn eller tilsnakket. Ellers forsøker jeg ikke skremme mine medborgere ved å hold avstand så godt jeg kan. Jeg vil også si jeg er «ikke voldelig» om noen spør. Slå den😅

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg