sjiraff

Sjiraffens pels er gulhvit med store, skjoldformede, brune flekker. Mønsteret er unikt for hvert individ. Det går en man langs halsen fra hode til skulder. Halen har samme mønster som kroppen, og har en mørk pelsdusk i enden.

Sjiraffens hode er utstyrt med knuter og hudkledde horndannelser. Begge kjønn har små bakoverrettede horn som er overtrukket med hårkledd hud. Dette er selvstendige knokkeldannelser som sitter løst på nyfødte sjiraffer, slik at de ikke skal skade moren under fødselen. Sjiraffen har en lang (om lag 50 centimeter), blåaktig tunge som den bruker til å gripe tak i høytvoksende vegetasjon med.

Selv om sjiraffens hals er lang, så er den for kort til å nå ned til bakken. Sjiraffer må derfor stå med bena spredt, eller knele, når de drikker. Blodårene i halsen har en slags ventiler som forhindrer at blodtrykket i hodet endres fort når sjiraffen bøyer seg ned for å drikke.

Sjiraffens hjerte kan veie opptil elleve kilo. Det er mer enn hos noe annet landlevende dyr. Det trengs et kraftig hjerte for å pumpe cirka 60 liter blod i minuttet rundt i hele den langstrakte kroppen. Blodtrykket er dobbelt så høyt som hos mennesker.

Sjiraffen lever alene eller i flokker som varierer i antall. Flokker kan løses opp og dannes av ulike individer over tid. Hanner kan ha brytekamper med halsen for å teste styrkeforholdet seg i mellom. Disse duellene er vanligvis ganske harmløse, men dyrene kan i noen sjeldne tilfeller påføres alvorlige skader når de knoklete hodene denges inn i hverandre.

Sjiraffen blir kjønnsmoden ved 3–4 års alder. Hunnen går drektig i omtrent 15 måneder, og får som regel én unge. Fødselen foregår stående og ungen faller omtrent to meter ned på bakken når den kommer ut. Den nyfødte kalven kan stå selv i løpet av en time. Dødeligheten for kalver er omtrent 50 prosent.

Sjiraffens viktigste naturlige fiender er løver som jager i flokk. Løvene ser seg gjerne ut sårbare dyr og tar nyfødte unger. Kalvene kan også være bytte for andre rovdyr som leoparder, hyener og villhunder.

Sjiraffen er spesielt utsatt når den drikker siden hodet da er lavt nok til at rovdyr kan få tak i det. Også krokodiller kan angripe drikkende sjiraffer. Sjiraffer trenger ikke å drikke hver dag for de får i seg væske fra plantene de spiser.

Sjiraffer forsvarer seg mot rovdyr med spark med både for- og bakbein. De har godt syn og bytter på å holde vakt. En sjiraff kan komme opp i en hastighet på 50 km per time når den løper.