sosialantropologi, den grenen av antropologi som omfatter det sammenlignende studiet av sosiale prosesser, sosial organisasjon, samhandling og andre kulturelle ytringer som ideer, etikk, ideologi, religion, symbolsystemer osv. Mens sosialantropologi i dag er det vanlige begrepet og navnet på universitetsfaget i Norge, brukes betegnelsene kulturantropologi og etnologi nærmest synonymt i andre land. Sosialantropologien ble fra begynnelsen av 1900-tallet særlig utviklet i Storbritannia, og har vunnet terreng ellers i Vest-Europa og Amerika, foruten i mange asiatiske og afrikanske land. I Norge er faget ofte blitt kalt etnografi. Som samfunnsfag har sosialantropologi nabodisipliner som sosiologi, statsvitenskap, sosialøkonomi, psykologi og pedagogikk, men også kulturgeografi. Andre søsterdisipliner er de andre grenene innen antropologi; her redegjøres også for fagets røtter og tidligere historie.
Faget er utpreget komparativt, og har tidligere vært særlig konsentrert om ikke-industrialiserte samfunnsformer utenfor Europa. I dag er det vel så vanlig å studere lokalsamfunn, sosiale miljøer og fenomener i den industrialiserte verden. Sosialantropologene søker å forklare sosiale organisasjonsformer, prosesser og kulturtrekk ved å analysere dem i sin samtidige kontekst, snarere enn å forklare deres formtrekk ut fra opprinnelse og historisk utvikling. Her står sosialantropologien i kontrast til historiske fag som f. eks. kulturhistorie. Sosiale organisasjonsformer som slektskap, ekteskap og familie og økonomiske, politiske og religiøse institusjoner analyseres som ledd i lokalsamfunnets totale sosiale system. Skikker og institusjoner som sett utenfra kan virke eiendommelige, kan forklares og gis mening når deres kulturelle kontekst og sosiale rolle blir kjent.
Siden 1950-årene har sosialantropologien i stigende grad tatt konsekvensen av at alle samfunn på kloden i større eller mindre grad er trukket inn i mer vidtspennende politiske, økonomiske og kulturelle relasjoner. Dette betyr at lokale kultur- og samfunnsformer ikke kan forstås ut fra lokalsamfunnet alene, men at også faktorer i omverdenen bidrar til å forme, vedlikeholde eller endre dem. Dette har igjen ført sosialantropologien nærmere til historie og til samfunnsvitenskaper som sosiologi og statsvitenskap. Mens sosialantropologien på den ene siden har utvidet sitt interessefelt til å omfatte alle variasjoner av menneskelige kulturer og samfunnsformer, har man samtidig fått en økende grad av spesialisering der det avtegner seg egne, mer avgrensede forskningsfelt, eksempelvis medisinsk antropologi, arbeidslivsstudier og utviklingsantropologi.
Samtidig kan man si at det også avtegner seg ulike forskningstradisjoner og interesser i ulike land og deler av verden. Fra 1970-årene har arbeidslivet vist økende interesse for sosialantropologisk kompetanse, og i Norge arbeider faggruppen innenfor et bredt utvalg av yrker: i ulike forsknings- og utredningsinstitusjoner, universiteter, høyskoler og museer, arbeidsmiljørådgivning, helse- og sosialsektoren, offentlig forvaltning, interesseorganisasjoner, bistandsorganisasjoner, miljøvern og i det private næringsliv.
Metode
Forskningsmaterialet innsamles primært ved personlig feltarbeid og deltakende observasjon: Forskeren oppholder seg i det samfunnet som studeres, for best mulig å kunne leve seg inn i dets kultur og ta del i samfunnslivet. Kvantitative teknikker som statistikk o.l. blir lite benyttet i forhold til det som er tilfellet i de andre samfunnsvitenskapene.
Utdanning, organisasjon
I Norge utdannes sosialantropologer ved universitetene i Tromsø, Trondheim, Bergen og Oslo. Lavere grads studier tilbys også på enkelte høyskoler. Norsk Antropologisk Forening tilbyr medlemskap både til studenter på høyere nivå og ferdig utdannede sosialantropologer. Dette er ikke en fagforening, men man arbeider for faglig utvikling og styrking av nettverk. Foreningen utgir bl.a. Norsk Antropologisk Tidsskrift i samarbeid med Universitetsforlaget. Norske sosialantropologer har i den senere tid vært særlig aktive i The European Association of Social Anthropologists, men internasjonale kontakter dyrkes også gjennom The International Union of Anthropological and Ethnological Sciences og American Anthropological Association.
Se også etnografiske museer og fysisk antropologi.
