Strekningsvekst er plantenes lengdevekst. Strekningsveksten foregår utelukkende i bestemte soner, strekningssoner, som finnes nær spissen av røtter, stengler og grener.

I rotspissen er strekningsveksten lokalisert like bak delingsvevet (apikalmeristemet). Strekningssonen er her oftest 2–5 millimeter lang. I en stengel er den vesentlig lenger, men delt opp ved områder uten strekningsvekst. Når for eksempel en knopp vokser ut til et nytt skudd, skjer det ved strekningsvekst i stengelleddene som ligger mellom bladfestene. Derved øker avstanden mellom bladene. Ved selve bladfestene, leddknutene, er det ingen strekningsvekst. Hos blant annet gress finnes strekningssonen ved basis av hvert blad eller bladslire.

Fysiologi

Strekningsveksten hos den enkelte celle er et resultat av et stort vannopptak ved osmose. Det dannes vakuoler med cellesaft i cellens protoplast. Disse er først små, men vokser etter hvert og flyter til slutt sammen til en stor vakuole som kan fylle mer enn 90 prosent av cellevolumet. Celleveggen, som i disse cellene enda er ganske tynn, har evne til å utvide seg i takt med vannopptaket, en prosess der saftspenningen (turgortrykket) i cellen spiller en viktig rolle.

Mens cellene er omtrent like lange i alle retninger (isodiametriske) før strekningsveksten begynner, kan den endelige lengden hos noen celletyper bli 3–4 ganger bredden, hos noen celletyper kan dette forholdet være opp mot 100.

Forutsetninger

Plantehormoner

Auxiner

Virkning av auxin på strekningsvekst hos koleoptiler (kimbladslirer), i løpet av kort tid i mørke.

  • a) Intakt koleoptile
  • b) koleoptile med avskåret spiss
  • c) spissen erstattet med en agarblokk som inneholder auxin
  • d) som c), men agarblokken dekker bare halvparten av snittflaten. Strekningsveksten blir da størst under blokken og koleoptilen krummer seg.
Av /Store norske leksikon ※.

Strekningsveksten er avhengig av plantehormonet auxin, som bidrar til at celleveggen kan utvide seg. Dette skjer ved at auxin påvirker transporten av hydrogenioner fra cellen ut i veggen, der et surere miljø aktiverer enzymer som løser opp bindinger mellom celleveggstoffer slik at veggen kan utvide seg.

Også plantehormonene gibberelliner har en stimulerende virkning på plantenes strekningsvekst. Gibberellin øker celledeling, cellestrekning og evne til å utvide celleveggen. Særlig markert er virkningen av gibberellin som tilføres dvergmutanter av for eksempel mais og erter.

Lys

Lys virker generelt hemmende på plantenes strekningsvekst. Dette sees lett når man sammenligner veksten av den samme plantearten i lys og mørke, spesielt hos planter tilpasset vekst på solrike steder.

Når et frø som ligger relativt dypt i jorden spirer, er veksten først hurtig, men avtar så snart skuddet kommer opp i lyset. Selv ganske svakt lys har en sterkt hemmende effekt. Denne virkningen på strekningsveksten skyldes at lyset absorberes av pigmentet fytokrom. Lys og fotoperiode regulerer biosyntesen av gibberellin. Høyere lysintensiteter reduserer strekningen via pigmentet kryptokrom som absorberer blått lys.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg