Svømmesnipe (foto)

I fugleverdenen er det ofte hannen som har de sterkeste og klareste fargetegningene, og eggruging og ungepass overlates til en hunn med farger som kamuflerer henne i terrenget. Hos svømmesnipe er det omvendt, her er det hunnen (til høyre) som har de sterkeste fargene, og en mer nøytralt farget hann (til venstre) som ruger egg og passer unger. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.
Svømmesnipe hunn. Under næringssøk snurrer svømmesnipene rundt på vannflaten i rask hastighet for å virvle opp næringsdyr som f.eks. insektlarver.

Svømmesnipe er en fugleart i snipefamilien som tilbringer omtrent hele livet i vann. Den hekker i fjellområder i Norge, men det meste av året lever den pelagisk i Arabiahavet. Blant alle verdens fugler er svømmesnipe én av bare et fåtall arter som har omvendte kjønnsroller. Dette fører til at hunnen har den mest fargerike fjærdrakten, mens hannen, som har ansvaret for ruging av eggene og pass av ungene, har mer diffuse farger.

Faktaboks

Vitenskapelig navn
Phalaropus lobatus
Beskrevet av
(Linnaeus, 1758)
Rødlistestatus i Norge
NT – Nær truet
Global rødlistestatus
LC – Livskraftig

Beskrivelse

Med en kroppslengde på 18–20 centimeter, og en vekt på 30–45 gram, er svømmesnipe en liten vadefugl. I hekkesesongen har den en fjærdrakt som lett skiller den fra alle andre vadefugler. Rygg, isse og kroppssider har en blygrå farge, mens undersiden er hvit. Strupeflekken er hvit, mens nakke, hals og bryst har markante rødbrune fargetegninger. Den blygrå ryggen har iøynefallende guloransje lengdestriper. Det svarte nebbet er langt og spinkelt, mens de relativt korte beina er mørkegråe.

Svømmesnipe er en av svært få fuglearter som har omvendte kjønnsroller. Dette gjør at hunnene har kraftigere farger enn hannene. I gjennomsnitt er hunnene også noe større enn hannene.

Om vinteren har begge kjønn en gråhvit fjærdrakt med en markant mørk øyestripe. I vinterdrakt kan svømmesnipe være utfordrende å skille fra sin slektning polarsvømmesnipe. Svømmesnipe har imidlertid et lengre og spinklere nebb.

Svømmesnipe oppholder seg normalt på en vannflate hvor den lett kan gjenkjennes ved sin særegne adferd. Den svømmer som en kork på vannet med nikkende hodebevegelser, og snurrer ofte rundt sin egen akse for å virvle opp føde. Føttene til svømmesnipe er tilpasset et liv i vann ved at tærne har svømmefliker som innerst er koblet sammen til en svømmehud.

Utbredelse

Om vinteren har både unge og voksne svømmesniper en gråhvit fjærdrakt med en tydelig mørk øyestripe. Det spinkle nebbet er da det beste kjennetegnet for å skille svømmesnipe fra polarsvømmesnipe.

Svømmesnipe hekker i nordlige strøk rundt hele Arktis, og overvintrer pelagisk i tropiske farvann.

Den hekker hovedsakelig ved små grunne vann i bjørke- og vierregionen. I Sør-Norge finnes den fåtallig og flekkvis i sentrale fjellstrøk sør mot Setesdalsheiene. Fra Trøndelag og nordover opptrer den også i kystområdene, mest vanlig i Finnmark. Det hekker også noen få par langs vestkysten av Svalbard. Den spredte utbredelsen skyldes at svømmesnipe stiller strenge økologiske krav til sine hekkelokaliteter.

Etter hekkesesongen drar svømmesnipene som hekker i Norge til Arabiahavet hvor de oppholder seg pelagisk i om lag ni måneder. Her samler de seg spesielt i oppvellingsområder som gir god tilgang på føde i form av dyreplankton. Svømmesnipenes sterke tilknytning til åpne havområder gjennom det meste av året gjør at de funksjonelt sett kan betegnes som en av våre minste sjøfugler.

I 2015 estimerte BirdLife Norge hekkebestanden i Fastlands-Norge til å være mellom 5000 og 10 000 par, hvorav hovedandelen hekker i Finnmark. Hekkebestanden på Svalbard er anslått til å telle mellom 10 og 100 par.

Næring

I hekkesesongen spiser svømmesnipe for det meste mygglarver og andre små insekter som lever i vann. Om vinteren utgjør krepsdyr, spesielt hoppekreps, den viktigste føden. Søk etter føde skjer fra vannoverflaten, og svømmesnipene roterer da ofte raskt rundt sin egen akse. Dette gjør at de virvler opp planktoniske dyr som de deretter kan fange med det lange nebbet.

Forplantning og omvendte kjønnsroller

Reiret er en grunn fordypning i bakken som fôres med grove strå, og gjerne også noen tørre blader. Det plasseres som regel godt skjult på en gresstue som ofte er helt omgitt av vann. Hunnen legger vanligvis fire egg som ruges av hannen i 18–20 dager. Ungene forlater reiret rett etter at de er klekt.

Siden svømmesnipe har omvendte kjønnsroller, er det hunnene som konkurrerer med hverandre om paring med en hann. Etter at hunnen har lagt eggene, blir ruging og ungepass overlatt til hannen. Enkelte hunner kan deretter pare seg med, og legge egg for, en ny hann. I unntakstilfeller oppholder hunnen seg i nærheten av reiret helt til eggene har klekt.

Et parbindingssystem der én hunn legger egg for flere hanner i samme hekkesesong kalles polyandri, og dette er svært uvanlig i fugleverdenen. Hos andre fugler som hekker i Norge finner vi et tilsvarende parbindingssystem bare hos to andre vadefugler; boltit og polarsvømmesnipe.

Trekk

Svømmesnipe er en langdistansetrekkfugl som ankommer Norge seint i mai eller tidlig i juni. I perioden juli–september forlater de landet. De trekker da sørover til Arabiahavet hvor de lever pelagisk fram til neste hekkesesong.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Faktaboks

svømmesnipe
Phalaropus lobatus
Artsdatabanken-ID
3782
GBIF-ID
5739290

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg