Svarthvit fluesnapper (hann).
Hannfuglen av svarthvit fluesnapper lever opp til navnet.
Svarthvit fluesnapper (hann).
Av /Shutterstock.
Svarthvit fluesnapper (hunn)
Hunnfuglen er gråbrun og hvit. Her på vei for å mate ungene i reiret inne i en fuglekasse.
Svarthvit fluesnapper (hunn)
Av /Shutterstock.
Svarthvit fluesnapper (egg)
Reir med egg i fuglekasse.
Svarthvit fluesnapper (egg)
Av /Shutterstock.

Svarthvit fluesnapper

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Svarthvit fluesnapper er en fugleart i fluesnapperfamilien.

Faktaboks

Også kjent som
svartkviten hagefluesnapper engelsk: pied flycatcher
Vitenskapelig navn
Ficedula hypoleuca
Beskrevet av
(Pallas, 1764)
Rødlistestatus i Norge
LC – Livskraftig
Global rødlistestatus
LC – Livskraftig

Beskrivelse

Den er litt mindre enn kjøttmeis, ca. 13 cm. Hannen har som hovedregel markerte svarte og hvite tegninger. Hunnen har gråbrun overside og hvit underside.

Fjærdrakten til hannene varierer i farge, fra hunnlignende brunt til helt svart. De mørkeste hannene er som regel de eldste med lengst hekkeerfaring. De kommer som regel først til hekkeplassene og sikrer seg de beste stedene, og er dermed de som også lettest finner seg make.

Sangen er kort, men høylytt og rytmisk. Den varer ca. to sekunder og inneholder gjentakelser og plutselig takt- og tonehøydeskifte.

Næring

Svarthvit fluesnapper spiser insekter, derav navnet.

Utbredelse og forekomst

Svarthvit fluesnapper finnes i store deler av Europa og østover til det sentrale Sibir. Bestandene i Nordvest-Afrika er skilt ut som en egen art, atlasfluesnapper.

Den hekker i Norge relativt vanlig i hager og skog til opp i bjørkebeltet over store deler av landet.

Norsk Ornitologisk Forening har vurdert bestanden til 630 000–1 350 000 par. Hekkefugltakseringer har vist to prosent årlig nedgang i den norske bestanden i perioden 1996–2013.

Formering

Arten plasserer reiret i hull i trær, men er også en av de vanligste artene å få i fuglekasser. Reirmaterialet består for det meste av tørre blader, bark og strå. De 4–7 lyst grønnblå eggene ruges av hunnen i 13–14 dager. Ungene blir flygedyktige etter cirka 15 dager.

Bigami, der hannen danner par med to hunner samtidig, forekommer regelmessig. Når hunnen ruger, kan hannen finne en annen hunn.

Hvis de to kullene klekker nesten samtidig, flyr han i skytteltrafikk mellom de to reirene med mat. Hvis eggene til kull nummer to klekkes seinere, har hunnen i kull nummer én allerede store unger som trenger mye mat. I slike tilfeller prioriterer hannen ungene i reir nummer én.

I Oslo er ca. fem prosent av hannene bigamister, mens andelen bare er to prosent i Trondheim. Dette skyldes antakelig at det er en overvekt av hanner jo lenger nord en kommer.

Trekk

Svarthvit fluesnapper er en typisk trekkfugl. Det antas at de skandinaviske fuglene trekker langs vestkysten av Europa til Nord-Afrika, og at de overvintrer i det sentrale Afrika sør for Sahara ned til ekvator, men Vest-Afrika er også antydet som overvintringsområde. Den kommer gjerne tilbake i overgangen april–mai.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Faktaboks

svarthvit fluesnapper
Ficedula hypoleuca
Tidligere vitenskapelig navn
Ficedula hypoleuca hypoleuca
Artsdatabanken-ID
4348
GBIF-ID
2492606

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg