Taksvale
Taksvale i flukt, Bjällum, Västra Götalands Län, Sverige
Av .
Lisens: CC BY NC ND 2.0

Taksvale er en fugleart i svalefamilien. Den er vanlig forekommende i hele Norge, bortsett fra lengst mot nord hvor den er mer fåtallig.

Faktaboks

Også kjent som
Engelsk: Northern house martin / Common house martin
Vitenskapelig navn
Delichon urbicum
Beskrevet av
(Linnaeus, 1758)
Rødlistestatus i Norge
NT – Nær truet
Global rødlistestatus
LC – Livskraftig

Beskrivelse

Taksvalen er 13–14 centimeter lang, har helt hvit underside og blåsvart overside med hvit overgump (overgang mellom rygg og stjert). Halen er kort kløftet (låvesvale har dyp kløft). Taksvalen har i motsetning til de fleste andre svaler fjærkledde føtter helt ut på tærne. Kjønnene er svært like. Taksvalen veier 16–23 gram. Sangen er en kort kvitring; «priitt».

Næring

Taksvalen spiser nesten utelukkende insekter som den fanger i flukten, og fødesøket foregår ofte noe høyere i luften enn låvesvalen. Den kan søke føde opptil to kilometer unna hekkeplassen.

Formering

Taksvaleegg
Taksvaleegg, samlet inn i Saint-Moré, Yonne, Frankrike. Fra eggsamlingen til Jacques Perrin de Brichambaut, Muséum de Toulouse, Frankrike
Av .
Lisens: CC BY SA 4.0
Taksvale reirbygging
Taksvale bygger reir, Spania
Av .
Lisens: CC BY NC ND 2.0
Taksvaler samler leire, Frankrike
Taksvaler samler leire for bruk til reirbygging, Frankrike

Reiret kan bygges i fjellvegger, men oftest oppunder taket på utsiden av bygninger. Det består av leire blandet med strå og fôres med fjær og strå. Det tar gjerne rundt ti dager å bygge reiret. De ett til syv (oftest fire til fem) hvite eggene legges i mai–juni og ruges av begge kjønn i 14–16 dager. Ungene blir flygedyktige etter 22–32 dager. Ofte produseres to kull i løpet av en hekkesesong.

Taksvalen er en typisk kolonihekker hvor flere par hekker sammen. Dette kan gjerne være fra 2 til 50 par, men kolonier på flere hundre reir er registrert. Ofte er det kun noen få centimeter mellom hvert reir.

Utbredelse

Arten hekker i Nord-Afrika, gjennom hele Europa og store deler av det nordlige og sentrale Asia. Tre underarter er beskrevet.

Taksvalen foretrekker åpne landskap, setrer og hytter i fjellet, klippekyster, kulturlandskap og tettbygde strøk. Den er vanlig forekommende i store deler av Norge, men mer sparsomt helt i nord.

Den norske hekkebestanden antas å bestå av 30 000–50 000 par. Taksvalen er klassifisert som «nær truet» (NT) i den norske rødlista. Grunnen til dette er en årlig nedgang i bestanden på 2,8 prosent i løpet av perioden 2008–2014. Årsakene til nedgangen er ukjent. Arten er ikke klassifisert som truet (livskraftig, LC) på den internasjonale rødlista, selv om bestanden globalt vurderes som avtagende.

Trekk

Taksvalen er en utpreget trekkfugl. Europeiske fugler overvintrer i Afrika sør for Sahara.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Faktaboks

taksvale
Delichon urbicum
Tidligere vitenskapelig navn
Delichon urbicum urbicum (LInnaeus, 1758)
Artsdatabanken-ID
4275
GBIF-ID
2489214

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg