trekkfugler

Trekkfugler er fugler som vandrer, trekker, mellom ulike hekkeområder og overvintringsområder, se fugletrekk. I en del tilfeller kan overvintringsområdet være svært langt unna hekkeområdet. En del arter krysser ekvator under trekket, og for eksempel rødnebbterna er en utpreget langflytter som i august–september kan dra fra blant annet Svalbard til antarktiske farvann, hvor våren samtidig er i anmarsj. Dette er en avstand på opptil 17 000 km to ganger i året.

Trekkfuglene inndeles i typene værfugler og instinktfugler. Værfuglene kommer ofte tidlig på våren til Norge og trekker bort sent på høsten. De viker gjerne unna bare for kaldere vær, og trekkavstandene til vinterkvarteret er relativt korte, fra for eksempel fra Norge til landene rundt Nordsjøen. Mange arter i denne gruppen, som rødstrupe og svarttrost, har partiell migrasjon der en del av individene overvintrer i Norge.

For instinktfuglene er ofte daglengde den faktoren som utløser trekkinstinktet. Disse artene kommer gjerne til Norden sent om våren og trekker tidlig sørover. Hvis de får dårlige værforhold med matmangel etter ankomsten, kan det føre til stor dødelighet. De har nemlig begrenset mulighet til å trekke mot sør igjen. Instinktfuglene følger alltid kalenderen og trekker langt. Enkelte drar sørover igjen allerede i juni–juli (for eksempel storspove og gjøk).

En spesiell form for trekk er næringstrekk eller værtrekk, når næringsmangel (uansett årstid) tvinger fuglene til å flytte midlertidig (for eksempel tårnseiler). Se også fellingstrekk.

Trekkfugler har i mange år omkommet i stort antall ved å fly mot fyrlykter. Dette gjelder mest nattrekkende småfugler på høsttrekk. I senere tid har det blitt tilsvarende problemer med fugler som flyr inn i de brennende gassflammene på oljeplattformer. Trekkfuglene er utsatt for mange farer under trekket, for eksempel nettfangst, jakt, oljesøl og miljøgifter, dessuten har den økte byggingen av vindmøller blitt en dødsfelle for trekkfuglene. Saharas økende utstrekning nord–sør har gitt flere arter problemer med å klare å fly distansen i ett strekk. Energireservene i form av kroppsfett er ikke større enn at de under normale forhold holder akkurat, og en økning av avstanden gjør at mange individer ikke klarer turen.

Trekkfugler har gjennom mange år blitt ringmerket i stor stil, se fuglemerking, fuglenett og fuglestasjoner.