Utenriksregnskap, betalingsbalanse, oppstilling over økonomiske transaksjoner mellom et land og resten av verden.

Faktaboks

Også kjent som

betalingsbalanse

Utenriksregnskapet omfatter i prinsippet alle transaksjoner som fysiske og juridiske personer hjemmehørende i et land har med personer i andre land.

Det må imidlertid utarbeides på grunnlag av statistiske registreringer, og vil derfor ikke bli helt nøyaktig.

Utenriksregnskapet stilles opp etter internasjonalt vedtatte retningslinjer, nedfelt i en manual utgitt av Det internasjonale pengefond (IMF). EU har utarbeidet en egen utgave, som ivaretar spesielle forhold i medlemslandene, og denne er Norge ifølge EØS-avtalen forpliktet til å følge.

Drifts- og kapitalregnskap

Utenriksregnskapet deles i to hoveddeler: driftsregnskap og kapitalregnskap. Skillet korresponderer ikke med tilsvarende skille i et privat regnskap.

Driftsregnskapet i et utenriksregnskap omfatter alle realøkonomiske transaksjoner, også kjøp og salg av kapitalvarer, mens kapitalregnskapet bare er en oversikt over rent finansielle transaksjoner.

Driftsregnskap

Driftsregnskapet omfatter to typer av transaksjoner: kjøp og salg av varer og tjenester, og enveis transaksjoner (overføringer) i form av rentebetalinger og stønader.

Differansen mellom inntekter og utgifter på driftsregnskapet overfor utlandet viser et netto over- eller underskudd i løpende betalinger med utlandet. Dette må motsvares av en netto finansstrøm.

Et underskudd på driftsregnskapet må for eksempel dekkes enten ved å bruke av fordringer som bankinnskudd med mer, som man allerede har på utlandet, eller ved å ta opp lån i utlandet. I begge tilfeller får man en økning i landets nettogjeld til utlandet.

Et overskudd på driftsregnskapet må på tilsvarende måte gi seg uttrykk i økte fordringer på utlandet eller nedgang i gjeld til utlandet.

Kapitalregnskap

Endringer i fordringer på og gjeld til utlandet registreres på kapitalregnskapet. Siden noen kan ta opp lån i utlandet samtidig som andre betaler tilbake gjeld eller yter lån til utlandet, vil kapitalregnskapet omfatte langt mer enn en ren finansiering av et over- eller underskudd på driftsregnskapet.

Netto fordrings- eller gjeldsøkning etter kapitalregnskapet må imidlertid, bortsett fra tekniske korreksjoner og statistiske feil, være den samme som etter driftsregnskapet.

Siden et land med underskudd på driftsregnskapet må ha et netto opptak av lån i utlandet, sier vi at det foretar kapitalimport. Tilsvarende representerer et overskudd kapitaleksport.

Det vil være normalt at det foregår kapitalimport til land som opplever særlig rask økonomisk utvikling. Denne kapitalimporten vil kunne komme i stand gjennom vanlig kredittyting, og skaper ingen betalingsproblemer for landet.

Et underskudd på driftsregnskapet som skyldes at det løpende forbruk i et land er høyt, vil derimot kunne representere et betalingsbalanseproblem som myndighetene må ta seg av.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg