vierspurv

Vierspurven er med sine 13–14,5 centimeter på størrelse med slektningen sivspurv. Hannen har svart hode med hvit overøyestripe og rustbrunt bryst. Oversiden er brunspraglet, og undersiden er hvit og litt droplet med rustbrunt brystbånd. Hunnen er mattere i fargene. Begge kjønn har en hvit flekk bak på kinnet. Vekten er 15,5–24 gram. Sangen er rask og melodisk og kan minne noe om jernspurv.

Hovedføden er frø, men i hekkesesongen spiser den også mye invertebrater.

Reiret, som oftest plasseres godt skjult på bakken, bygges av hunnen i juni-juli. Det består av gress, siv, mose, lav, barnåler og løv, og fôres med fine strå og dyrehår. De 4–6 eggene kan variere i farge (blågrønne eller grågrønne), men hver hunn legger alltid egg av samme farge. Eggene er tett besatt med olivenbrune eller grå snirkler og flekker, og ruges av begge kjønn i 11–13 dager. Ungene forlater reiret etter 7–10 dager, før de er i stand til å fly. Som regel har hvert par kun ett ungekull per sesong.

Vierpurven forekommer fra Norge østover til Stillehavet, og inndeles gjerne i to underarter.

Arten hekker i sumpaktig barskog ispedd enkelte løvtrær.

Den norske hekkebestanden antas å bestå av kun 3–4 par. Vierspurven er klassifisert som kritisk truet (CR) i den norske rødlista. Grunnen til dette er den kritisk lave bestanden. Arten har fra midten av 1990-tallet blir stadig sjeldnere i Norge. Tidligere ble den funnet hekkende også i Oppland og Nord-Trøndelag, men nå hekker den kun noen få steder i Hedmark og Finnmark. Grunnen til nedgangen skyldes trolig faktorer utenfor Norge (på trekk eller overvintring). Hovedtruslene utenlands er identifisert som jord- og skogbruksrelatert, jakt og fangst, samt endringer i habitater. Vierspurven er oppført som sårbar (VU) på den internajonale rødlista, og bestanden globalt vurderes som avtagende.

Vierspurven er en langdistansetrekker og overvintringsområdene ligger i Øst-Asia.

• buskspurver (buskspurvfamilien)

• BirdID: Faktaside om vierspurv