Vinger er i videste forstand sidestilte, lette, flate, parete bevegelige organer for flukt hos dyr. De drives av brystmuskler og slår slik at luftens mottrykk fører kroppen opp og frem.
Hos insekter er vingene tynne, plateformede hudfolder som er bevegelig festet til brystsegmentene (thorax). Hos virveldyr kan vinger forekomme i tre utforminger av forlemmene:
- Hos fugler er forlemmenes knokler sterkt forlenget og utstyrt med lange, stive svingfjær, som er festet til forarmen (armsvingfjær) og til tre fingrer i «hånden» (håndsvingfjær). Disse utgjør sammen størstedelen av vingeflaten.
- Hos flaggermus er vingeflaten en hudfold, patagium, utspent mellom for- og baklemmene og avstivet med fire forlengede fingrer på forlemmet.
- De utdødde flygeøglene hadde tilsvarende membranlignende vinger støttet av den meget sterkt forlengede fjerde fingeren.
Mange flygende dyr kan gli gjennom luften på svakt bevegelige, utstrakte bæreflater, for eksempel flygefisk på sine forstørrede brystfinner og flygeekorn og flygepungdyr på utspente hudfolder mellom for- og baklemmer (glide-membraner).
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.