En plante er vivipar når nye planter vokser frem på morplanten. Dette kan dels være ekte vivipari, hvor frøene spirer på morplanten, for eksempel hos enkelte tropiske mangroveplanter. Her skilles «avkommet» relativt sent fra morplanten. Vegetativ eller uekte vivipari er mer alminnelig og finnes også i vår flora. Hos for eksempel harerug og knoppsildre dannes mest yngleknopper og lite blomster.

Faktaboks

Uttale
vivipˈar
Etymologi
av vivi- og latin ‘føde’

Også noen arter av gress, blant annet fjellartene fjellrapp, fjellbunke og geitsvingel er vivipare. Hos disse er det inneragnene i småaksene som vokser ut til små, grønne blad. Hele blomsterstanden inneholder således mange små, vegetative skudd, som danner røtter når de faller ned på jorden. Hos noen av de artene som er undersøkt nærmere, har det vist seg at vivipari øker med økning i kromosomtallet. For eksempel kan en triploid form ha normale blomster, mens en tetraploid form av samme art kan være vivipar. Andre forsøk har vist at vivipari hos den enkelte art også er avhengig av lys- og temperaturforhold. Det ser for eksempel ut til at visse fjellplanter som normalt setter frø, sent på sommeren i stedet blir vivipare. Sannsynligvis induseres dette av kortere daglengde og lavere temperatur. Man har også funnet en sammenheng mellom vivipari og lav konsentrasjon av plantehormonet abscisinsyre.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg