Foto av frimerke

Fuglearten honninglos (Indicator indicator) på et frimerke utgitt i Kenya på 1990-tallet. Honninglosen er kjent for å lede mennesker til bier.

Foto av frimerke
Av /Shutterstock.
Gulskuldervokseter
Gulskuldervokseter (Indicator archipelagicus) i Thailand.
Gulskuldervokseter
Shutterstock.

Voksetere er en familie av fugler i ordenen spettefugler. Vokseterne omfatter 16 arter i fire slekter, alle middels store og 10 til 20 centimeter lange. En av dem er arten honninglos (Indicator indicator), som er kjent for å lede mennesker til bier og honning.

Faktaboks

Også kjent som
og honninggjøker
Vitenskapelig navn
Indicatoridae

Utbredelse

De fleste artene finnes i Afrika, men to arter er i Sør-Asia. Vokseterne er standfugler som vanligvis lever hele livet i området der de er født, eller de kan forflytte seg noen få kilometer. De er ikke observert i Norge.

Utseende

Vokseterne er mørke fugler med lite brokete farger. De ytterste stjertfjærene er hvite med svarte spisser, og vises godt når stjerten brettes ut. Det skjer vanligvis nær vertsfuglen. De artene som spiser bivoks, har tykkere skinn enn andre fuglearter, noe som trolig er en beskyttelse mot insektenes stikk. Likevel kan angrep fra en bisverm drepe en vokseter.

Atferd

Alle artene har hovedsakelig tilhold i skogsområder. Selv om vokseternes størrelse og farger ikke vekker oppsikt, så er de ganske nysgjerrige og lager mye lyd, og trekkes lett mot områder der det finnes mennesker.

Vokseterne, i alle fall de artene hvor økologien er godt nok kjent, legger egg i andre fuglers reir slik som vår gjøk. De større artene lever av bikaker og bilarver, de mindre mest av insekter. Disse to egenskapene er bakgrunnen for at voksetere også kalles honninggjøker.

Honninglosen, Indicator indicator, er en art innen familien voksetere som er vidt utbredt i tropisk Afrika. Den lever blant annet av honning, men er ikke i stand til å trenge inn i bienes bolig på egen hånd. Fuglene oppsøker derfor landsbyer, gir seg til kjenne og leder så menneskene til bienes bolig, som kan ligge flere kilometer unna. Menneskene åpner bieboligen og forsyner seg av honningen, men lar alltid honning, egg, larver og voks ligge igjen til fuglen. På samme vis er det observert at fuglen leder honninggrevlinger til bikuber. Dette er et sjeldent godt eksempel på avansert samarbeid mellom to arter.

Les mer i Store norske leksikon

Faktaboks

voksetere
Indicatoridae
Artsdatabanken-ID
173772
GBIF-ID
9699

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg