Faktaboks

Ada Polak
Ada eg. Andrea Buch Polak
Født
19. september 1914, Ljan i Aker (nå Oslo)
Død
25. oktober 2010, London
Virke
Kunsthistoriker
Familie
Foreldre: Overingeniør Harald Buch (1872–1950) og lærer Camilla Collett (1878–1973). Gift 14.7.1948 med solicitor (advokat) Alfred Laurence Polak (29.8.1900–30.3.1992), sønn av tegnelærer Solomon Polak og Georgina Pozner. Sønnedatters datter av Camilla Collett (1813–95) og Peter Jonas Collett (1813–51); grandniese (brordatters datter) av Robert Collett (1842–1913) og Alf Collett (1844–1919); søster av Ellisiv Steen (1908–2001); svigerinne til Sverre Steen (1898–1983).
Ada Polak
Ada Polak
Av /NTB Scanpix ※.

Ada Polak var en bredt orientert kunsthistoriker som særlig arbeidet med glasskunstens historie. Hun leverte også viktige arbeider om gammelt norsk sølv og porselen og om eldre tiders handelsforbindelser mellom Norge og Storbritannia. Hun var bosatt i Storbritannia fra 1948.

Hun vokste opp i en familie med rike tradisjoner. Camilla Collett var hennes oldemor på morssiden; faren stammet fra en trondhjemsk kjøpmannsslekt med røtter i Drammen. Etter examen artium på engelsklinjen ved Nissens Pikeskole 1933 tok hun sikte på et kunsthistorisk studium ved Universitetet i Oslo. Med bifagene engelsk og fransk fullførte hun magistergraden 1940 med avhandlingen Norsk Glass 1739–1753. Hennes valg av emne hang sammen med at norsk glassindustri 1939 kunne feire sitt 200-årsjubileum med en omfattende utstilling på Kunstindustrimuseet i Oslo. Som volontør på museet fikk hun oppgaven med å registrere og samle gammelt norsk glass i privat eie. Det svære gjennomkatalogiserte og fotograferte materiale som fremdeles fyller mange kassetter i museets arkiv, bearbeidet hun videre til sin doktoravhandling, Gammelt norsk glass (1953), som fortsatt er et etterspurt standardverk i glasslitteraturen.

Hennes yrkeskarriere er kort fortalt: Etter volontørtiden og et halvt år som amanuensis ved Kunstindustrimuseet fikk hun 1942 stillingen som konservator ved Vestlandske kunstindustrimuseum i Bergen. 1948 giftet hun seg med den britiske advokaten Alfred Polak og flyttet til London. Herfra virket hun siden som frilans skribent og fungerte som et viktig kontaktledd mellom britisk og norsk kultur.

Ada Polaks vitenskapelige innsats er særlig knyttet til glasshistorien. I London fikk hun nær kontakt med fagets fremste spesialister. Mange av hennes publikasjoner er engelskspråklige, som for eksempel Modern glass og Glass, its makers and its public. Hennes interesse for det menneskelige aspekt ved glass og annet kunsthåndverk kom tydelig frem i foredraget hun holdt under en glasskongress i London 1968, Economic and social aspects of European glassmaking before 1800. Viktige små avhandlinger er spredt i internasjonale tidsskrifter og norske museumsårbøker, med temaer som Speil, Glasslysekroner og Fire pionerer i nyere fransk glasskunst.

Det som gjennomsyrer hele Ada Polaks forfatterskap, var hennes vitebegjær og begeistring samt en evne til å skrive levende og forståelig om selv de mest kompliserte emner. Det har kommet norsk populærvitenskap til gode i en rekke bøker, bl.a. Glassboken, Antikvitetsboken, Gamle vinglass, Gammelt Porsgrund porselen og Gamle glass fra Hurdal og Gjøvik.

På oppdrag fra Norges Gullsmedforbund skrev hun Gullsmedkunsten i Norge før og nå (1970). Det er den eneste beretning om hele fagets kunsthistorie og behandler aspekter av emnet (teknikk, hvordan stempling foregikk) som andre skribenter om mer begrensede perioder i gullsmedhistorien har måttet forbigå. En engelsk versjon, Norwegian silver, fulgte to år senere. I verket Norges kunsthistorie leverte hun en samlet kunsthistorisk behandling av Kunsthåndverk og kunstindustri 1536–1814 (bind 3) og Norsk empire (bind 4).

Ettersom hun ikke var nedlesset av administrative plikter og hensyn, var Ada Polak lett å ty til i mange sammenhenger. Som “Deputy Curator in Britain” for de norske kunstindustrimuseer og Norsk Folkemuseum fulgte hun med i det internasjonale kunst- og antikvitetsmarked og ytet mange små og store tjenester for sine kolleger i Norge. I tidsskriftet Kunst og Kultur hadde hun lenge årlige London-kronikker. De faste artikler og svartjenesten om antikviteter i ukebladet Kvinner og Klær, som hun drev i perioden 1964–95, ble uhyre populære ikke minst på grunn av svarenes kvalitet og også fordi spalten var den første i sitt slag i norsk ukepresse og lenge den eneste. Det enorme materialet gav Ada Polak en unik oversikt over hva som fantes av antikviteter ute blant folk i Norge. Av og til kunne gjenstander av kunsthistorisk interesse dukke opp.

Ada Polaks virksomhet omfattet mange aspekter av forbindelsen mellom Storbritannia og Norge. I boken Wolffs & Dorville. Et norsk-engelsk handelshus i London under Napoleonskrigene behandler hun de norske trelasteksportørers viktigste økonomiske kontakt i Storbritannia med kulturelle sidevirkninger. Hun skrev også flere mindre avhandlinger fra samme emnekrets, Fra et par gamle engelske forretningsarkiv og Det Collettske handelshus og England.

Før Ada Polak forlot Norge, var hun den første formann i Foreningen Brukskunst i Bergen 1945–48. Med tiden kom det også offentlig påskjønnelse fra hjemlandet: Fra 1980 var hun statsstipendiat, samme år mottok hun NAVFs pris for populærvitenskapelig forskning, og 1981 ble hun utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden for sitt virke for norsk kultur i Storbritannia.

Verker

    Et utvalg

  • Norsk Glass 1739–1753, utrykt mag.avh. UiO, 1940
  • Glasslysekroner, i KIM Årbok 1943–49
  • Gammelt norsk glass, dr.avh., 1953
  • Fire pionerer i nyere fransk glasskunst, i NKM Årbok 1956, Trondheim 1957
  • Glassboken, 1958 (ny utg. 1974)
  • Fra et par gamle engelske forretningsarkiv, i By og bygd. NF årbok 1958–59, 1960
  • Engelske ur og klokker i Norge, i NKM Årbok 1959–60, Trondheim 1960
  • Det Collettske handelshus og England, i By og bygd. NF årbok 1961, 1962
  • Modern glass, London 1962
  • Antikvitetsboken, 1965 (ny utg. 1975)
  • Wolffs & Dorville. Et norsk-engelsk handelshus i London under Napoleonskrigene, 1968
  • Speil. En glasshistorisk undersøkelse, i VKM Årbok 1963–68, Bergen 1969
  • Gullsmedkunsten i Norge før og nå, 1970 (engelsk utg. Norwegian Silver, 1972)
  • Gamle vinglass, 1974
  • Glass, its makers and its public, London 1975 (amerikansk utg. Glass, its tradition and its makers, New York s.å., polsk utg. Warszawa 1981)
  • Gammelt Porsgrund porselen, 1980
  • Norsk empire, i K. Berg (red.): Norges kunsthistorie, bd. 4, 1981
  • Kunsthåndverk og kunstindustri 1536–1814, ibid., bd. 3, 1982
  • Gamle glass fra Hurdal og Gjøvik, 1992

Kilder og litteratur

  • Stud. 1933, 1958
  • Humaniora Norvegica. The year's work in Norwegian humanities, bd. 3: 1953–54, 1958
  • S. Grieg: artikkel i Ku&K 1971
  • U. Hamran: artikkel i Dagbl. 9.1.1976
  • L. Opstad: artikkel i Aftenp. 19.9.1989