Anders Bentssøn Dall var superintendent (biskop) i Oslo og Hamar 1601–07, og stod sentralt i arbeidet med å utforme en egen norsk kirkeordinans. Hans radikale ideer, som ville ha gitt den norske kirken en selvstendig stilling i forhold til den danske, ble imidlertid ikke tatt til følge i den endelige ordinansen.
Dall var født i Danmark, og hadde studert både ved Københavns universitet og ved utenlandske universiteter da han påbegynte sin geistlige karriere. I 1580-årene var han sogneprest på Jylland, først i Eltang og Vilstrup og fra 1586 i Kolding. Omkring 1590 fikk han sogneprestembetet ved Helligåndskirken i København. 1591 ble han tildelt magistergraden ved Københavns universitet og utnevnt til dansk hoffpredikant for Christian 4. Han deltok på kongens norgesreise 1598, og ble 1601 innviet til superintendent (biskop) over Oslo og Hamar stift. Han døde i dette embete 1607.
I 1590-årene publiserte Dall flere oversettelser av teologiske skrifter, og oversatte også en beskrivelse av Christian 4s kroning. I tillegg etterlot han seg et stort manuskript med tittelen Theologia Davidica, samt et manuskript med prekener over Salmenes Bok fra tiden i Kolding.
Som superintendent i Norge gjorde han mye for å klarlegge de gjeldende kirkerettslige forhold og eiendomsforholdene rundt kirkegodset. Han besørget avskrifter av jordebøker, privilegier, statutter og eldre norske kirkerettsbestemmelser. I forlengelsen av dette var hans mest betydelige innsats knyttet til utarbeidelsen av et forslag til en egen norsk kirkeordinans. Mye tyder på at det var Dall som tok initiativet i saken. Christian 4 gav 2. januar 1604 de fire norske superintendenter ordre om å samles for å diskutere spørsmålet, og Dall fikk pålegg om personlig å møte i København for overlevere kongen forslaget. Han ledet forhandlingene i Bergen mellom 22. april og 19. mai 1604, og hans utkast til ny ordinans ble basis for det forslag som ble forelagt kongen samme år.
Superintendentene hadde tatt hensyn til en rekke særnorske kirkeforhold. I tillegg hadde de foreslått at eksorsismene ved dåpen skulle utgå, et syn som var teologisk omdiskutert. Forslaget fremmet også tiltak for å styrke katekismeopplæringen og en strengere kirkedisiplin under biskopens tilsyn. Etter mønster av Dalls praksis i Oslo ønsket man innført et eget edsformular for prestene.
Ordinansforslaget og de klare sporene av Dalls kirkepolitiske tenkning er et interessant eksempel på “tidligabsolutistisk kirketenkning”, ifølge kirkehistorikeren Tarald Rasmussen. Den selvstendige linje ordinansforslaget innebar, ble imidlertid underkjent i København, der kanselliet i samråd med universitetets professorer isteden utarbeidet et eget, moderat utkast som ble godkjent av kongen 1607.
Om Dalls øvrige liv og embetsgjerning er lite kjent. Han var påtenkt som superintendent i Oslo allerede våren 1600, da han fikk overdratt et prebende som den forrige superintendenten, Jens Nielssøn, hadde hatt; Dall hadde også et kannikdømme ved Lunds domkirke i personlig forlening. På embetets vegne var han involvert i strid om eiendomsgrenser i Aker 1602 og 1606. Han var også engasjert i planer om å forbedre skolevesenet i Oslo og Hamar stift, bl.a. ved å pålegge alle matrikulerte gårder en skoleskatt, men heller ikke dette forslaget ble gjennomført.
1603 forærte Dall og hans hustru en forgylt sølvkalk til Hallvardskirken i Oslo som takk for at de hadde overlevd pesten; kalken ble senere overført til Vår Frelsers kirke.