Faktaboks

Ann-Kristin Olsen
Født
29. mars 1945, Stockholm, Sverige
Virke
Embetskvinne
Familie
Foreldre: Havnefogd Niels Olsen (1912–2000) og Else Hermine Aslaksen (1913–2000). Gift 1974 med lektor Henrik Rolf Pettersen (25.5.1945–), sønn av rederiinspektør Rolf Petter Pettersen (1921–2001) og Jean McLean (1925–).
Ann-Kristin Olsen

Foto 2002

Ann-Kristin Olsen
Av /NTB Scanpix ※.

Ann-Kristin Olsen ble landets første kvinnelige politimester i Halden 1983 og den første kvinnelige sysselmann på Svalbard 1995.

Ann-Kristin Olsen vokste opp i Kristiansand. Hun tok examen artium (latinlinjen) på Kristiansand katedralskole 1965 etter å ha vært utvekslingsstudent i USA 1963/64. Etter artium tilbrakte hun nok et år i USA med Rotary-stipendium. Deretter studerte hun jus ved Universitetet i Oslo og ble cand.jur. 1972.

På universitetet hadde hun vært engasjert i feminist- og likestillingsspørsmål, og det var neppe tilfeldig at hun etter avsluttede studier begynte å arbeide i politiet. 1973 var det bare fire kvinnelige politiembetsmenn i hele landet. Etter et år som politifullmektig ved Oslo politikammer var hun dommerfullmektig i to år. 1976 begynte hun å arbeide ved Follo politikammer. Her gikk hun gradene fra politifullmektig og politiadjutant til hun ble landets første kvinnelige politiinspektør.

38 år gammel ble hun 1983 utnevnt til politimester i Halden – en utnevnelse som vakte stor og positiv oppmerksomhet, siden hun var den første kvinne som fikk et slikt embete. Hun ble tatt godt imot i Halden og trivdes der. Politidistriktet var interessant, bl.a. med samarbeid over grensen med svenske toll- og politimyndigheter. Landskjent ble hun da hun satt med ansvaret for etterforskningen av seriedrapene i Tistedalen. Med sin tro på folkeopplysning og interesse for informasjonsarbeid var hun alltid disponibel for media. Dette ble det satt pris på, og hun ble tildelt “Snill pike”-prisen av Østfold journalistlag.

Med permisjon fra politimesterstillingen ble hun 1995 utnevnt til sysselmann på Svalbard. Igjen var hun første kvinne i en av landets høyeste embetsstillinger. På Svalbard møtte hun flere utfordringer. Sysselmannskontorene brant og nye måtte bygges. August 1996 inntraff den hittil største flyulykke i vårt nærområde, med 141 omkomne russere og ukrainere. Sysselmannen ledet åstedsundersøkelsene, etterforskning og identifisering – et meget krevende arbeid. Hun stod også sentralt i informasjonsarbeidet, som hun håndterte med ro og medfølelse. Pressefotografenes klubb påskjønnet henne med klubbens ærespris for innsatsen. Året etter fikk hun nok en tragisk sak å håndtere. Ved gruveulykken i Barentsburg omkom 47 russere og ukrainere. Og sysselmannen ledet arbeidet med undersøkelsene.

Da den treårige åremålsperioden for sysselmannen utløp 1998, ble hun utnevnt til fylkesmann i Vest-Agder, og hun er siden vel installert i sin hjemby.

Ann-Kristin Olsen har i alle år hatt tallrike oppgaver og verv. Hun har hatt studieopphold i USA, Tyskland og Belgia. Hun har hatt en rekke tillitsverv i Juristforbundet og i Politiembetsmennenes Landsforbund. Hun har sittet i styret for en rekke institusjoner, bl.a. Politihøgskolen, Universitetet i Tromsø, Teknologirådet, Det kriminalitetsforebyggende råd, Beredskapsrådet for kraftforsyningen og stiftelsen Nabohjelp. Fra 2001 er hun styreleder for Kronprinsparets humanitære fond.

I mange år har hun vært sterkt opptatt av arbeidet mot kriminalitet mot barn og unge. I Interpol representerte hun Norge i den permanente arbeidsgruppe mot den slags kriminalitet og var også leder av gruppen frem til 1998. Dette arbeidet har hun fortsatt i Europarådet, hvor hun 1999–2001 ledet en ekspertgruppe for bekjempelse av barnepornografi, barneprostitusjon og handel med barn. Hun leder nå (2003) en gruppe i Europarådet som skal utarbeide et system for å få medlemslandene til å følge opp ekspertgruppens anbefalinger.

Ann-Kristin Olsen er et engasjert menneske som fortsetter sitt arbeid for barn ved siden av sin oppgave som fylkesmann i Vest-Agder. Her trives hun, og hun har sagt at å komme tilbake til det sted hun vokste opp, gir arbeidet som embetsmann en ekstra dimensjon.

Kilder og litteratur

  • HEH 1994
  • SNL3, bd. 11, 1998
  • klipparkivet ved Kristiansand folkebibliotek
  • samtaler med den biograferte