Faktaboks

Carl Jeppesen
Carl Christian Jeppesen
Født
16. mars 1858, København
Død
26. januar 1930, Oslo
Virke
Politiker og redaktør
Familie
Foreldre: Vertshusholder Jens Jeppesen og Marie Fredrikke Petrine Tauer; adoptivfar: kullmåler Niels Petersen. Gift 26.12.1878 med Hulda Johanne Schmidt (22.9.1855–9.1.1929), datter av murer Johann Peter Jacob Schmidt og Florentine Amalie Bodal.
Carl Jeppesen

Foto 1890-årene

Carl Jeppesen
Av /NTB Scanpix ※.

Carl Jeppesen spilte en sentral rolle i oppbyggingen av Det norske Arbeiderparti. Han var den som mest levende formulerte de klassiske sosialdemokratiske idealene, samtidig som han, ikke minst som ordfører i Kristiania, var en av partiets fremste reformpolitikere før 1914.

Ett år gammel ble Jeppesen adoptert, og det spesielle forholdet til adoptivmoren påvirket hans senere kvinnepolitiske standpunkter. Han vokste opp i København og skal ifølge ham selv alt som barn ha hatt scenetekke og vært opptatt av sitt ytre. Helst ønsket han å studere, men begynte i stedet i lære som sigarsorterer. Hva som videre skjedde, er noe uklart, men vi vet at han etter å ha vært arbeidsløs slo seg ned som børstebinder i Kristiania 1878, og 1881 startet han egen børstefabrikk sammen med sin kone. Den drev de til 1887, da fabrikken ble boikottet og måtte innstille på grunn av hans politiske engasjement.

Det finnes forskjellige versjoner av når og hvordan Jeppesen ble sosialist, men iallfall kom han 1885 med i Den socialdemokratiske Forening, et halvt år etter stiftelsen. Der ble Christian Holtermann Knudsen umiddelbart klar over hans evner. Året etter ble Jeppesen foreningens formann, men alt 19. desember 1885 finner vi første gang signaturen “-pp-” i avisen Vort Arbeide. 1886–92 var han avisens (som hadde skiftet navn til Social-Demokraten) ulønnede redaktør. På grunn av pengemangel måtte han 1892 si fra seg vervet og startet i stedet sigarforretning. Den drev han til 1917. Han fortsatte likevel å skrive i avisen, bl.a. som petitskribent under vignettene Døgnfluer og Høvelflis og pseudonymet Per Snekker. 1906 ble han på ny avisens redaktør, men sa fra seg vervet 1912 da han var uenig med partiets positive holdning til alkoholforbudet. Han var en av stifterne av Norsk Presseforbund 1910 og satt i styret til 1917. 1920–22 var han forbundets formann.

Jeppesen var sammen med Knudsen den mest sentrale personen i Arbeiderpartiet fra stiftelsen 1887 til den radikale retning overtok 1918. Han var partiets representant på Den annen internasjonales første kongress 1889 og organiserte samme år den kjente streiken blant fyrstikkarbeiderskene i Kristiania. 1894–97 var han partiets formann. Jeppesen var dessuten en fremtredende lokalpolitiker og satt i bystyret 1898–1925 (fra 1902 i formannskapet), og 1917–19 var han hovedstadens første arbeiderpartiordfører.

Jeppesen og Knudsen var gode venner også etter at Jeppesen 1921 gikk over til sosialdemokratene. De var forskjellige både når det gjaldt evner og personlighet, men nettopp derfor utfylte de hverandre. Ingen av dem var noen selvskreven lederskikkelse som behersket både organisasjonen, talerstolen og det politiske spillet. Mens Knudsen var organisasjonsmannen, var Jeppesen frontfiguren som klarest formulerte det sosialdemokratiske budskapet i skrift og tale. Han holdt mange offentlige foredrag og var en mye brukt festtaler. Ingen var flinkere enn han til å formidle idealene, noe han ikke minst gjorde gjennom sine mange dikt og sanger. Ikke alle var av like stor litterær kvalitet, men sangen Gryr i Norden ble straks umåtelig populær og er blitt en klassiker blant arbeidersangene.

Carl Jeppesen hadde god kjennskap til den internasjonale sosialismen. Som andre sosialdemokrater anerkjente han sosialismens vitenskapelige grunnlag. Teorien skulle vise hvordan arbeidernes kamp var en nødvendig del av den historiske utviklingen. Idealene skulle vekke arbeiderne til denne kampen, og det var her Jeppesen så sin livsoppgave. Det gjaldt å holde visjonene om det ideelle målet levende, “og saa stort og skjønt er dette maal, at alle de krav, vi reiser paa grundlag af det, bryder enhver modstand,” sa han 1897. “Socialdemokraterne har denne lykkelige barnetro paa livet, de tror på at livet kan bli skjønt og vakkert for alle mennesker, naar man bare vil indrette sig paa den rette maade,” het det 1902.

En slik idealisme var for sosialdemokratene verken uforenlig med marxismen, arbeidet for skrittvise reformer eller klassekamp. Tvert imot utgjorde dette deler av en ideologisk helhet. Det var for Jeppesen ingen motsetning mellom revolusjonære mål og en parlamentarisk praksis. Kampen for de høyverdige idealene måtte føres skrittvis.

Jeppesen var et typisk stemningsmenneske som kunne utstråle glede og selvsikkerhet, men også virke avvisende og reservert. Han var høyt respektert, men det fortelles at han hadde få virkelige venner i arbeiderbevegelsen, og han var dis med så å si alle. Han var nøye med sitt utseende. Hans daglige spaserturer iført frakk og flosshatt sammen med sin lille foxterrier fikk mange til å dra på smilebåndet, ikke minst ungdommen i bevegelsen.

Carl Jeppesens ideelle syn på sosialismen bidrog til at han som ordfører i Kristiania markerte seg ved å arbeide for en vakrere by. Videre var idealenes forankring i forestillinger om parlamentarisk demokrati og individuell frihet hovedgrunnen til at han 1921 forlot Arbeiderpartiet og sluttet seg til Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti. På grunn av sykdom ble han ikke partiets frontfigur, slik mange hadde ønsket.

Verker

Utgivelser

  • Socialismens nødvendighed, 1893
  • Styk- og akkordarbejde, 1896
  • Arbeidernes politik ved valgene 1906
  • De kommunale opgaver seet fra socialistisk standpunkt, særlig med byforhold for øie, 1907
  • Kjendsgjerninger om Kristiania kommunepolitkk, 1916
  • Erindringer (selvbiografi), i Arb.bl. lørdager i perioden 9.6.–25.8.1928
  • Carl Jeppesen. Artikler, sanger, prologer og dikt (utvalg ved H. Johansen), 1951

Etterlatte papirer

  • Personarkiv, i AAB

Kilder og litteratur

  • Avisomtaler og nekrologer (oppbevares i AAB)
  • C. Jeppesen: Artikler, sanger, prologer og dikt (se ovenfor, avsnittet Verker)
  • H. Lange: Fra sekt til parti. Det norske arbeiderpartis organisasjonsmessige og politiske utvikling fra 1891 til 1902, 1962
  • E. A. Terjesen: “Marxismen og det norske sosialdemokratiet 1884–1910”, i Vardøger nr. 14, 1984

Portretter m.m.

Kunstneriske portretter

  • Byste av Astrid Kraft, 1916; Folkets Hus, Oslo
  • Maleri av Per Deberitz, u.å.; sst