Faktaboks

Einar Jansen
Født
27. mars 1893, Røyken, Buskerud
Død
13. desember 1960, Bergen
Virke
Genealog og arkivmann
Familie
Foreldre: Sogneprest Jens Jonas Jansen (1844–1912; se NBL1, bd. 6) og Jenny Therese Schroeter (1863–1942). Gift 12.9.1934 med genealog Ebba Martha Lassen f. Ertsgaard (f. 19.10.1893; enke etter ingeniør Birger Lassen, 1886–1925), datter av fullmektig ved Saugbrugsforeningen Ole Ertsgaard (1856–1909) og Othilde Petersen (1857–1937). Søstersønn av Jens Fredrik Schroeter (1857–1927; se NBL1, bd. 12).

Einar Jansen var statsarkivar i Bergen 1934–60. Hans hovedverk er 1. utgave av Norsk biografisk leksikon, der han var medlem av hovedredaksjonen i 35 år og skrev en rekke artikler.

Jansen vokste opp i Sandvika i Bærum, dit familien flyttet etter at faren gikk av som sogneprest i Røyken. Etter examen artium som privatist 1911 begynte han å studere filologi ved universitetet i Kristiania og ble cand.philol. 1919 med historie hovedfag. Hovedfagsoppgaven om Det suspensive lovvetos anvendelse i norsk konstitusjonel praksis gjenspeiler hans interesse for statsrettslige emner, og senere i livet vendte han tilbake til temaet, da han sammen med sin tidligere lærer Halvdan Koht laget en oversikt over nyere norsk forfatningsutvikling for et italiensk samleverk. Fra Koht hadde han kanskje også fått interessen for personalhistorie, som sammen med genealogi skulle bli hans fordypningsområder gjennom hele karrieren. Jansens første genealogiske arbeid, en oversikt over en del Larvik-slekter, ble trykt i første bind av O. A. Johnsens Larviks historie 1923.

Etter et vikariat i Riksarkivet 1920 ble Jansen ansatt som arkivar i statsarkivet i Kristiania 1921, en stilling han hadde inntil han 1934 tiltrådte som statsarkivar i Bergen. Arkivet hadde noen år tidligere flyttet inn i nye lokaler på Årstadvollen, og dette ble Jansens arbeidsplass frem til 1960. Her kom han bl.a. til å gjøre en viktig innsats for organisering og bevaring av lokale embetsarkiver. Under den annen verdenskrig ble arkivbygningen rekvirert av tyskerne og gjort til hovedkvarter for den lokale tyske kommandant. Jansen fikk overført en del av arkivsakene til Bergens Museum og senere til Rasmus Meyers Samlinger, men mye måtte også lagres andre steder. Ettersom det daglige arkivarbeidet på denne måten ble vanskeliggjort, fikk Jansen i disse årene bedre tid til å arbeide med det som ble hans livsverk, nemlig redigeringen av 1. utgave av Norsk biografisk leksikon (NBL1).

Han kom med i redaksjonen av verket 1924. I løpet av følgende år døde to av verkets hovedredaktører, Anders Krogvig og Gerhard Gran, og Jansen ble hovedredaktør sammen med Edvard Bull d.e. I de følgende årene kom mye av det løpende redaksjonelle arbeidet til å falle på Jansen, ettersom Bull ved siden av sitt professorat ved universitetet og sitt politiske engasjement også var engasjert i flere andre store bokverk.

Da Bull døde 1932, ble Jansen eneredaktør av NBL1, og selv om han fra 1934 fikk professor A. W. Brøgger og senere professor Paulus Svendsen, universitetsbibliotekar Øyvind Anker og broren Jonas Jansen som medredaktører, var det Einar Jansen som gjennomgikk alle artiklene til leksikonet. Han kontrollerte og (om nødvendig) supplerte personopplysningene som de enkelte forfattere hadde fremskaffet, og i redigeringen av artiklene stilte han strenge krav til både form og innhold; ifølge hans biograf Reidar Omang ble Einar Jansens navn “en garanti for verkets videnskapelige kvalitet, når det gjaldt nøiaktighet og fullstendighet”. Hans redaktørperiode spenner over 12 av verkets i alt 19 bind, og ved siden av redigeringen fikk han også tid til selv å skrive en rekke av leksikonets enkeltartikler, bl.a. om medlemmene av det nye norske kongehus. 1938 fikk han sin yngre bror, arkivmannen Jens Jonas Schroeter Jansen (1900–75), engasjert som redaksjonssekretær i leksikonet, en stilling han hadde frem til 1950, og fra 1955 var de to brødrene medredaktører. Jonas Jansen var ellers arkivar i Riksarkivet, slik også broren hadde vært det før ham, og 1953–70 var han sjef for Norsk Historisk Kjeldeskrift-Institutt.

Einar Jansen var engasjert i flere historiefaglige organisasjoner, bl.a. som styremedlem i Norsk Slektshistorisk Forening fra starten 1926 til 1935 og i Landslaget for Bygde- og Byhistorie 1941–58. Han var viseformann i Arkivarforeningen 1936–41 og 1945–47 og medlem av Selskapet til Vitenskapenes Fremme fra 1934 (rådsmedlem 1935–41).

Jansen søkte og fikk avskjed fra statsarkivarembetet våren 1960 for å arbeide på heltid med et stort anlagt personalhistorisk verk om den norske geistlighet etter reformasjonen, på oppdrag fra Norsk Slektshistorisk Forening og Norges almenvitenskapelige forskningsråd, men han døde plutselig rett før jul samme år, og verket ble aldri fullført.

Verker

    Et utvalg

  • Folkenavne paa lægemidler og deres oprindelse, 1911 (3. utg. 1940, opptrykk 1979)
  • Bidrag til norsk historie (sm.m. G. Vislie og R. K. Brynildsen), 1915
  • Det suspensive lovvetos anvendelse i norsk konstitusjonel praksis, 1919
  • Hovel Helseths selvbiografi, meddelt og forsynet med tillæg om hans slægt, 1924
  • red. Norsk biografisk leksikon, 1. utg., bd. 3–14, 1925–60
  • 'Tose-mordet', aktmæssig belyst, i NST, bd. 2, 1930, s. 22–70
  • red. Studentene fra 1911. Biografiske oplysninger samlet til 25-års jubileet 1936, 1936
  • The Constitution of Norway (sm.m. H. Koht), i La Costituzione degli Stati nell' Età Moderna, bd. 2, del 1, Firenze 1938
  • Tidsregningen i Norge efter reformasjonen, i NST, bd. 10, 1946, s. 85–114
  • Biografiske leksika i Norden, i Nordisk Tidskrift för Bok- och Biblioteksväsen 1955
  • red. Studentene fra 1911. Biografiske oplysninger samlet til 50-års jubileet 1961 (sm.m. Ebba Jansen), Bergen (posthumt) 1961

Kilder og litteratur

  • Stud. 1911, 1936, 1961
  • HEH 1959
  • R. Omang: biografi i NBL1, bilag til bd. 14, 1962