Faktaboks

Frederik Meltzer
Født
29. september 1779, Bergen
Død
15. desember 1855, Bergen
Virke
Kjøpmann og politiker
Familie

Foreldre: Kjøpmann og borgerrepresentant Clamer Eberhard Meltzer (1745–1815) og Henrikke Stoltz (1758–1785).

Gift 27.4.1802 med Margrethe Stub (31.8.1779–24.4.1832), datter av skipper Jacob Stub (1748–1812) og Emmiche Desingthun (1751–1820).

Far til Harald Meltzer (1814–1862).

Frederik Meltzer, 1843
Det norske flagget
Frederik Meltzer var en norsk forretningsmann og politiker. I 1821 foreslo han, og fikk vedtatt, det nye norske flagget. Flagget ble utformet av Meltzer og vedtatt av Stortinget 17. mai 1821. Meltzer begrunnet forslaget sitt med at det nye flagget burde ha frihetens farger: rødt, hvitt og blått, men ellers en mest mulig tradisjonell utforming.

Frederik Meltzer var en norsk forretningsmann og politiker. I 1821 foreslo han, og fikk vedtatt, det nye norske flagget. Dette flagget tilsvarer det som brukes i dag.

Meltzer var kjøpmann i hjembyen Bergen og sterkt engasjert i nasjonal og lokal politikk. Han hadde også stor sans for kulturelle verdier og deltok aktivt i det kulturelle foreningslivet i samtidens Bergen. Meltzer møtte på Riksforsamlingen i 1814, hvor han tilhørte selvstendighetspartiet. Han var stortingsrepresentant i tre perioder; 1821–1822, 1824 og 1827–1828.

Bakgrunn

Meltzer stammet fra en tysk familie fra Rödinghaus i grevskapet Ravensberg i Tyskland. Den eldste kjente i Bergen er Clamer Eberhard Meltzer, som løste borgerskap der i 1690.

Frederik Meltzer fikk merkantil utdannelse i London i årene 1796–1798. Det høyt utviklede handelslivet i verdensbyen gjorde et sterkt inntrykk på ham, og han ble interessert i bank og børs. Etter en ny reise i 1800–1801, blant annet til Holland, Frankrike og Tyskland, begynte han i farens eksport- og importforretning i Dramshusen på Bryggen.

Forretningsmann og politiker

I 1803 løste han borgerskap som «Commissionair» og ble i 1805 eneinnehaver av forretningen. I årene 1825–1855 var han også overfiskevraker i Bergen. Etter hvert ble Meltzer så opptatt med gjøremål av offentlig og halvoffentlig karakter at forretningen trolig led under det.

I nødsårene 1807–1814, under napoleonskrigene, var han aktiv med henvendelser til myndighetene i saker vedrørende fiskeeksport og kornforsyning, og sammen med sin venn Wollert Konow utrustet han flere ganger sunnmørsbåter som ble sendt til Danmark etter korn. Han deltok i kaperfarten med fartøyet «Død eller Brød».

Meltzer ble i mars 1814 valgt som byens 4. representant til Riksforsamlingen på Eidsvoll. Der sluttet han seg til den moderate fløyen av selvstendighetspartiet. Han satt i Finanskomiteen og ble en ivrig forsvarer av Eidsvollsgarantien. I debattene gjorde han seg derimot lite gjeldende. I 1815–1816 var Meltzer suppleant til Stortinget, deretter fast representant i årene 1821–1822, 1824 og 1827–1828, og atter suppleant i årene 1833–1842. I hele sin stortingstid var han medlem av ulike finans- og økonomiske komiteer. I lokalpolitikken var han fra 1813 til 1829 en av de «eligerte menn» (borgerrepresentasjonen) og fra 1837 til 1849 medlem av bystyret.

Da Norges Bank ble opprettet i 1816, ble Meltzer administrator for avdelingen i Bergen. Han satt i styret der til sin død, og han var en av bidragsyterne ved opprettelsen av Bergens Sparebank i 1823. Flere banklover og andre næringslover ble vedtatt i den form Meltzer hadde gitt dem i ulike stortingskomiteer.

I hjembyen gikk hans navn til stadighet igjen i politikk, assuranse, bank og børs. Han var en av stifterne av Bergens børs i 1813 og medlem av direksjonen for Det Bergenske Søassuranceselskab. Innen kultur og opplysning var han fra 1803 til 1852 kasserer i Det nyttige Selskab, i mange år sekretær i Det dramatiske Selskab (der han også var aktiv som skuespiller) og medlem i distriktskommisjonen av Selskabet for Norges Vel (1813–1818). Han satt i direksjonen for losjen Den gode Hensigt i perioden 1836–1839, var direktør for Realskolen og Tegneskolen, satt i representantskapet for Musikselskabet Harmonien, var en av stifterne av Bergens Kunstforening i 1838 og satt i styret for det nystiftede Bergens Museum.

Velkjent er det at det var Meltzers forslag til et eget norsk flagg (etter et utkast fra en av sønnene) som i 1821 veltet en enstemmig komitéinnstilling om et rødt og hvitt flagg i felter med fem gule stjerner.

Frederik Meltzers dagbok, som han skrev gjennom 57 år, er en av de viktigste kilder til bergensk dagligliv i perioden. Mesteparten av dagboken er bevart. Han ble ridder av den svenske Vasaorden i 1821 og var fransk visekonsul i Bergen fra 1816 til 1840.

Frederik og Margrethe Meltzer fikk 13 barn. Meltzer døde i Bergen i 1855 og ble begravd på Assistentkirkegården nær Stadsporten «med fortjent Høitidelighed».

Utgivelser

Etterlatte papirer

Avbildninger

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Fossen, Anders Bjarne: biografi i Norsk biografisk leksikon, andre utgave (NBL2)
  • Gran, Jens: Skizzer af bergenske Forhold fra ældre og yngre Tid. Af en Bergenser. 2. Fra Aaret 1800 til 1814, Bergen 1875
  • Halvorsen, J.B.: biografi i Norsk forfatterlexikon, bind 4, 1896
  • Koht, Halvdan: biografi i Norsk biografisk leksikon, første utgave (NBL1), bind 9, 1940
  • Lindstøl, Tallak: Stortinget og statsraadet 1814–1914, bind 1, 1914
  • Meltzer, Clamer Eberhard og Meltzer, Anna: Optegnelser af Familien Meltzers Stamfader i Norge, 1889
  • Meltzer, Frederik: Dagbøker, i utdrag ved Knut Nygaard, Bergen 1949
  • Nygaard, Knut: «Frederik Meltzer», i Gram Bøgh (red.): Merkesmenn i Bergens næringsliv, Bergen 1948
  • Schjelderup, W.M.: Bergen Børs og dens Mænd 1813–1913, Bergen 1913, s. 160–172

Faktaboks

Frederik Meltzer
Historisk befolkningsregister-ID
pd00000007336069

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg