Harald Aars var byarkitekt i Kristiania/Oslo 1920–40 og spilte en viktig rolle for utformingen av mange av byens offentlige bygninger og boligkomplekser fra denne tiden. Hans arkitektur i nordisk nybarokk bærer preg av hans britiske utdannelse.
Etter middelskoleeksamen ved Aars og Voss' skole 1890 hadde Aars praksis i bygningsfaget ved Thunes mekaniske Verksted 1890–91 og tok bygningsingeniøreksamen ved Kristiania tekniske skole 1895. Han fortsatte som tegner for den Ankerske Marmorforretning i Halden 1895–97 og drog på reiser i Italia og Hellas 1896, før han bestemte seg for å bli arkitekt. 1897–98 studerte han ved Royal College of Arts i London, samtidig som han assisterte kirke- og møbelarkitekten Charles Spooner. Oppholdet ble avgjørende for hans senere prerafaelittiske kunstsyn, inspirert av William Morris, Walter Crane, C. R. Ashbee og Art Workers Guild, foruten The Arts and Crafts Movement.
Aars var assistent hos arkitekt Holger Sinding-Larsen i Kristiania 1899–1901, men med Houens reisestipend drog han 1901 igjen til Storbritannia og til Frankrike, der han hovedsakelig studerte gotisk arkitektur. Tilbake i Kristiania fortsatte han som assistent ved Stadsarkitektens kontor 1902–03. Som privatpraktiserende arkitekt 1904–19 arbeidet han i begynnelsen mye med møbler og innredninger. Likevel kom han i hovedsak til å konsentrere seg om boligbygging, bl.a. jugendstilvillaen i Thomas Heftyes gate (1906–07) og sin egen villa i Fagerborggata 13 i engelsk hagebystil.
Hans interesse for offentlige byggeoppgaver ble utviklet i tiden ved stadsarkitektens kontor. Han tegnet bl.a. en ny undervisningsbygning ved Gamlebyen skole og Pipervikens småkirke, anlagt med fasaden mot gaten. På tradisjonelt vis ble kirken bygd på et fundament av betongflåte og oppført i hardbrent teglsten. Den høye fasaden i utpreget nordisk nybarokk var nøye innpasset i gateløpets fasaderekke med en symmetrisk komposisjon. Kirken ble utstyrt med flotte rom og hadde endog studenthybler i tårnet.
Det viste seg etter hvert at Aars – uten å ha vært Herman Major Schirmers elev – likevel ble en av de norske arkitekter som sterkest fulgte opp hans program for norsk arkitektur. Det var naturlig for Aars å se forbildene ikke bare i engelsk steinarkitektur, men også i norsk trearkitektur. Dette kom klart til uttrykk i den sterkt engelskpregede Lovisenberg kirke. Et asymmetrisk vesttårn og enkle rene murflater med romanske motiver preger bygget.
Regina Kinematograftheater, Nordre gate 18 b, ble oppført 1915–16. Det var byens første bygning oppført spesielt som kino/teater, i nyklassisistisk-nybarokk stil, men ble nedlagt allerede 1928. Deretter overtok en pinsemenighet eiendommen, som nå kalles Evangeliesalen.
Fra omkring 1915 ble Aars i økende grad tildelt store oppdrag innen boligbygging. Sammen med arkitektene Harald Hals og Lorentz Harboe Ree utformet han 1915–25 det “Nye Gimle”, gjerne kalt Gimlekomplekset, for staten. I samme periode utførte han også boligkomplekset St. Hanshaug Terrasse og kommunale gårder i Stockfleths gate 33–49. 1920 ble Bislet bad oppført i nøktern nybarokk.
Som byarkitekt for Kristiania/Oslo i perioden 1920–40 videreførte Harald Aars ikke bare oppføringen av boligkomplekser, men også av en rekke skoler og andre offentlige byggverk.
Aars var aktiv som arkitekturskribent bl.a. med artikler i Byggekunst, St. Hallvard og Kunst og Kultur, og 1907–12 var han medredaktør i Teknisk Ukeblad og sjef for arkitektavdelingen som han selv grunnla. Viktig ble også hans bidrag Arkitekturens historie i det 19de århundre i Norges Kunsthistorie, som utkom 1925–27.
Aars' innsats for den sosiale utvikling i hovedstaden førte ham tidlig inn i politisk arbeid som medlem av skolestyret 1909–11, formannskapet 1911–16 og formann i en rekke bygge- og spesialkomiteer. Han var medlem av Kristiania arkitektforening, sekretær 1907 og formann 1916–17. Som anerkjent og habil arkitekt var Aars dessuten medlem av Den sakkyndige Akershuskomité av 1929 og av Eidsvollsmonumentkomiteen, foruten jurymedlem ved arkitektkonkurranser for bl.a. Kristiania rådhus 1916 og Nidarosdomens restaurering. I tillegg var han Oslo kommunes representant i komiteen for Nordisk Bygningsdag Stockholm 1927, Helsingfors 1932 og Oslo 1938.
Harald Aars var kommandør av 2. klasse av den svenske Vasaorden, ridder av den svenske Nordstjärneorden og ridder av 1. klasse av Finlands Vita Ros Orden.