Faktaboks

Harald K. Schjelderup
Harald Krabbe Schjelderup
Født
21. mai 1895, Dypvåg (nå Tvedestrand), Aust-Agder
Død
19. august 1974, Oslo
Virke
Psykolog
Familie
Foreldre: Biskop Kristian Vilhelm Koren Schjelderup (1853–1913) og Henriette (“Hendy”) Nicoline Hassel (1855–1922). Gift 1) 1925 med Mildrid Bordewick (12.5.1901–23.7.1975), datter av generalagent Eivind S. Bordewick (1864–1948) og Vally Unger (f. 1876), ekteskapet oppløst 1947; 2) 1954 med Sigfrid Marie Brustad f. Hanssen (11.3.1892–6.6.1978), datter av kjøpmann Henry Hanssen (1867–1917) og Jeanette Marie (“Janna”) Gundersen (1867–1923). Bror av Kristian Schjelderup (1894–1980); fillenevø (fetters sønn) av Gerhard Schjelderup (1859–1933).
Harald K Schjelderup
Harald K Schjelderup
Av /NTB Scanpix ※.

Harald Schjelderup var professor i filosofi 1922–28 og i psykologi 1928–65 og var fremfor noen annen den som bygde opp psykologien som klinisk disiplin og universitetsfag ved Universitetet i Oslo. Han var sentral i innføringen av Freuds psykoanalyse i Norge på et tidspunkt da psykoanalysen kom til å prege norsk offentlighet. Internasjonalt var Schjelderup kjent for sine fagartikler så vel som for sine syntetiserende lærebøker i psykologi.

Han tok examen artium ved Kristiansand katedralskole 1912 sammen ved broren Kristian, og etter at han – for sent – hadde søkt opptak ved NTH i Trondheim og en kort tid studert teologi, studerte han realfag ved universitetet i Kristiania med hovedfag i fysikk. Som vitenskapelig assistent for professor Lars Vegard arbeidet han med atomenes struktur i alunkrystaller bestemt ved røntgenanalyse, som også var tema for hans hovedfagsarbeid. På Zoologisk laboratorium gjennomgikk Schjelderup praktiske øvelser i komparativ anatomi og mikroskopi. Han var imidlertid også filosofisk anlagt, og 1916 fikk han Monrads gullmedalje for avhandlingen Hovedlinjer i filosofiens utvikling fra midten av det 19. århundre til nutiden, skrevet i hemmelighet mens han var assistent for Vegard. På grunnlag av dette arbeidet ble han universitetsstipendiat i filosofi 1917.

Schjelderups filosofiske legning var utpreget positivistisk, i tråd med hans forgjengere Anathon Aall og Arne Løchen, som begge hadde beveget filosofien i eksperimentell og psykologisk retning. Schjelderup studerte eksperimentell psykologi i København under Alfred Lehmann og i Göttingen under G. E. Müller. 1919 tok han doktorgraden på avhandlingen Til sansefornæmmelsernes psykofysiologi. De følgende to år tilbrakte han i Berlin under professor Carl Stumpf og i Freiburg under fenomenologiens grunnlegger Edmund Husserl. 1922 ble han – bare 27 år gammel – utnevnt til professor i filosofi ved universitetet i Kristiania. 1928 fikk han omgjort sitt professorat fra filosofi til psykologi og ble dermed landets første psykologiprofessor.

På denne tiden var Schjelderup særlig interessert i psykoanalysens betydning for psykologien, og han så det som viktig å skape en syntese mellom psykoanalyse og akademisk psykologi, den gang to fullstendig atskilte sfærer. Han gjennomgikk psykoanalytisk læreanalyse i Wien (1925–26), Berlin og Zürich, under henholdsvis Eduard Hitschmann, Harald Schultz-Hencke og Oskar Pfister. I samme periode hadde han klinisk psykiatrisk praksis på Wagner-Jauregg-klinikken i Wien under nobelpristakeren Werner von Wagner-Jauregg og ble innført i hypnoseteknikk av professor Paul Schilder. 1927 utgav Schjelderup læreboken Psykologi. Broren Kristian, som han var nært knyttet til hele livet, delte hans interesse for psykoanalysen, og sammen utgav de 1932 studien Über drei Haupttypen der religiösen Erlebnisformen.

Hitlers maktovertakelse 1933 gjorde at mange analytikere valgte å forlate Tyskland. Til Norge kom bl.a. Otto Fenichel og Wilhelm Reich med hjelp fra Schjelderup. Schjelderup vurderte Reichs karakteranalyse høyt, særlig fordi den på grunn av sin sterkere empiriske orientering mot observerbar atferd innebar en tilnærming til tradisjonell akademisk psykologi. Reich lanserte imidlertid i Oslo et ambisiøst program for eksperimentell verifikasjon av Freuds libido-energi gjennom fysiologiske og mikroskopiske studier. Hans vidløftige påstander i denne forbindelse skapte en opphetet avisdebatt 1937–39, som endte med at han emigrerte til USA. Schjelderup forsvarte Reich som analytiker, men tok avstand fra hans naturvitenskapelige eksperimenter og politiske standpunkter. Forbindelsen med Reich skulle likevel komme til å koste ham dyrt, bl.a. ødela det for hans forsøk på å danne en skandinavisk avdeling innenfor Den internasjonale psykoanalytiske forening (IPA).

Under den annen verdenskrig ledet Schjelderup det såkalte Aksjonsutvalget ved Universitetet i Oslo, en hemmelig gruppe som arbeidet for uavkortet motstand mot nazifisering av universitetet. Schjelderup ble arrestert 15. oktober 1942 og satt resten av krigen på Grini og i perioder på Victoria Terrasse. Da han ble innkalt til forhør, bad han en medfange om en giftpille; i stedet injiserte man saltvann i lungene hans så han skulle bli overført til sykestuen med diagnosen aktiv tuberkulose.

Schjelderup var en pådriver i etableringen av et profesjonsstudium i psykologi, som kom 1948. Hans forskning i etterkrigstiden var fokusert på mulige virkninger av hypnose samt en undersøkelse av parapsykologi, det siste førte til bestselgeren Det skjulte menneske. Han publiserte også en longitudinell studie over virkningen av psykoanalytisk behandling, den eneste i sitt slag på den tiden.

Harald Schjelderup hadde en lang rekke tillitsverv i norske og internasjonale faglige sammenslutninger, bl.a. som styremedlem i International Society for Clinical and Experimental Hypnosis. Han var medlem av Videnskabsselskabet i Kristiania (nå Det Norske Videnskaps-Akademi) fra 1922 og av det finske vitenskapsakademi Suomalainen Tiedeakatemia. Han ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1961.

Verker

    Et utvalg

  • Über die Abhängigkeit zwischen Empfindung und Reiz, i Zeitschrift für Psychologie (Leipzig) 1918
  • Til sansefornæmmelsernes psykofysiologi, dr.avh., 1919
  • Hauptlinien der Entwicklung der Philosophie von Mitte des 19. Jahrh. bis zur Gegenwart, prisoppgave for Monrads gullmedalje 1916, trykt som VSK Skr. II 1919 nr. 4, 1920
  • Über eine Simultankontrast verschiedene Wechselvirkung der Sehfeldstellen, i Zeitschrift für Psychologie 1920
  • Filosofiens historie. Fra renaissancen til nutiden, 1924 (3. utg. 1934, 8. opplag 1949)
  • Relativitetsteoriens verdensbillede, Det norske Studentersamfunds folkeskr. 8, 1924
  • Det underbevisste. Fra sjælslivets grænseomraader, 1925
  • Psykologi, 1927 (2. utg. 1929, 10. opplag 1947)
  • Psychologische Analyse eines Falles von Zungenrede, i Zeitschrift für Psychologie, Leipzig[?] 1931
  • Über drei Haupttypen der religiösen Erlebnisformen und ihre Psychologische Grundlage (sm.m. K. Schjelderup), Berlin 1932 (norsk utg. Religion og psykologi, 1972)
  • Charakterveränderungen durch psychoanalytische Behandlung, i Acta psychiatrica et Neurologica, København 1936
  • Nevrose og opdragelse, 1937 (svensk utg. Mitt barn är nervöst, Stockholm 1938)
  • Nevrosene og den nevrotiske karakter, 1940 (svensk utg. Stockholm s.å.)
  • Nevrose eller sunnhet. Hvordan skal vi oppdra våre barn?, 1948 (2. utg. 1968)
  • Lasting Effects of Psycho-Analytic Treatment, i Psychiatry, vol. 18, New York 1955
  • Innføring i psykologi, 1957 (5. utg. ved J. Brøgger og I. A. Bjørgen, 1977; tysk utg. Bern 1963, dansk utg. København 1964)
  • Den europeiske filosofi. Fra middelalderen til vår tid (sm.m. A. H. Winsnes), 1959 (3. utg. 1966; dansk utg. s.å.)
  • Det skjulte menneske. Ubevisste og ukjente krefter i sjelslivet, 1961 (3. utg. ved G. Hygen, 1984; islandsk utg. Reykjavík 1963, tysk utg. Bern 1964)

    Etterlatte papirer

  • Schjelderups etterlatte papirer finnes hos Håvard Nilsen
  • Se også J. Barstad: “Harald Schjelderups forfatterskap”, i Forskerferd i sinnets dybder, 1965 (se nedenfor, avsnittet Kilder)

Kilder og litteratur

  • Stud. 1912, 1937, 1962
  • S. Steen: “Universitetet i ildlinjen”, i d.s. (hovedred.): Norges krig 1940–1945, bd. 3, 1950
  • Ø. Skard: biografi i NBL1, bd. 12, 1954
  • Universitetet i Oslo 1911–1961, bd. 1, 1961, s. 258–262 o.fl.st.
  • H. Meng og E. Freud (red.): The Letters of Sigmund Freud and Oskar Pfister, London 1963
  • A. Ås (red.): Forskerferd i sinnets dybder. Festskrift til Harald Schjelderup på 70-årsdagen, 1965
  • HEH 1973
  • M. Sharaf: Fury on Earth. A Biography of Wilhelm Reich, New York 1983
  • Å. G. Skard: “Harald Schjelderup (1895–1974)”, i Menneske vi møtte, 1985
  • B. Killingmo og D. Føllesdal (red.): Vitenskapsmannen og mennesket Harald Krabbe Schjelderup. Bidrag fra et symposium ved 100 års dagen for hans fødsel, Tidsskrift for Norsk psykologforening nr. 1/1996, Supplement
  • K. Brecht m.fl.: Here life goes on in a peculiar way ... Psychoanalysis before and after 1933, London 1996
  • H. Nilsen: “Harald Schjelderup og Aksjonsutvalget”, i J. S. Fure (red.): Studenter under hakekorset, 2004
  • Harald Schjelderups etterlatte papirer

Portretter m.m.

    Kunstneriske portretter

  • Tegning (brystbilde) av Pedro (Salo Grenning), 1963; trykt i VG 16.2.1963
  • Maleri (Harald og Sigfrid Schjelderup) av Agnes Hiorth, 1969; p.e.; kopi i Norsk Billedarkiv

    Fotografiske portretter

  • Portrett (i samtale med Wilhelm Reich på den psykoanalytiske kongress i Luzern) av ukjent fotograf, 1934; gjengitt i B. Higgins (red.): Beyond Psychology. Wilhelm Reich's letters 1934–39, New York 1999
  • Portrett i Norges krig 1940–1945,bd. 3, 1950, s. 157
  • Portrett (ved skrivebord) av ukjent fotograf, u.å..; gjengitt i Forskerferd i sinnets dybder, 1965
  • Portrett (med pipe) av Rolf M. Aagaard, 1973; gjengitt i A-magasinet 1973