Faktaboks

Herman Schirmer
Herman Major Schirmer
Født
20. juni 1845, Christiania
Død
11. april 1913, Kristiania
Virke
Arkitekt og kunsthistoriker
Familie
Foreldre: Arkitekt Heinrich Ernst Schirmer (1814–1887) og Sophie Ottilia Major (1821–61). Gift 3.6.1905 i Kristiania med lærer i vevtegning Annette Magdalene Riis Wiese (18.9.1874–11.7.1927), datter av visekonsul Theodor Wiese (1841–96) og Elise Fredrikke Henriette Lyche (1852–1920). Bror av Adolf Schirmer (1850–1930); søstersønn av Herman Wedel Major (1814–54).

Herman Schirmer fikk størst betydning ved sin lærergjerning på Den kgl. Tegneskole i Kristiania. Som arkitekturteoretiker og utforsker med interesse for bevaring av landets bygninger fra middelalderen utviklet han en byggelinje for norske arkitekter. Dermed fikk han en avgjørende innflytelse på den kommende nasjonalromantiske retningen.

Egentlig startet Schirmer sin utdannelse ved farens arkitektkontor før han kom i ordinær tegneundervisning hos Franz Wilhelm Schiertz i Bergen 1860–62. Etter en ny periode som assistent hos faren 1862–66 fikk han et statlig reisestipend. Deretter studerte han arkitektur og kunsthistorie ved kunstakademiet i Dresden 1866–68 før han la ut på en reise til Italia, Sveits, Tyskland og Sverige 1868–69.

Schirmer ble aldri produktiv som arkitekt, men blant hans oppførte bygninger bør nevnes Heftyevillaen på Frognerseteren i daværende Aker, Hotell Royal (senere NSBs kontorbygning ved Jernbanetorget) og Eventyrgården i Kristiania og Bergens Kreditbank.

Det var imidlertid gjennom sin virksomhet ved Tegneskolen, som lærer i bygningslære 1873–84 og overlærer i ornamentklassen 1884–1912, at Schirmer fikk innflytelse på den norske arkitektutvikling. Han bidrog også til at Tegneskolen fra 1911 ble omdannet til Statens Håndverks- og Kunstindustriskole. Hans ekskursjoner til Gudbrandsdalen og Numedal og hans studier av de runde “normanniske” buer i Storbritannia påvirket hans studenter, også til å søke studier i København og Stockholm. Den nasjonale nyorienteringen på grunnlag av svensk arkitektur omkring 1907–20 skyldes således i stor grad Schirmers bestrebelser.

Schirmer mente at veien videre burde gå til den gjennomtenkte materialbehandlingen med enkle, gode proporsjoner og “en ornamental effekt her og der, hvor leiligheden er gunstig og den kan gjøre virkning”. Dette var en reaksjon på dragestilen, som mange mente var teatralsk, overfladisk og unorsk med store takutstikk og en overdreven bruk av dragedekor.

Med støtte fra Yngre Arkitektforening, som han hadde stiftet 1891, kom Schirmer inn i styret for Fortidsminneforeningen og åpnet derved for arkitektenes langvarige innsats i foreningens vernearbeid. Han var formann 1899–1911 og offentligjorde i foreningens årbok en lang rekke avhandlinger, bl.a. Kristkirken i Nidaros. Som elev av Schiertz hadde Schirmer målt opp Borgund stavkirke 1861 og Mariakirken i Bergen. Hans senere omfattende studier av norsk middelalderarkitektur ble svært omdiskutert, ettersom nyere forskning viser funn av tidligere historiske spor. Hans interesse for bygningsarven har likevel satt varige spor innen vårt lands bygningsvern.

Innen kulturminnevernet fikk Schirmer en viktig oppgave som konsulent ved oppbyggingen av friluftsmuseene De Sandvigske samlinger på Lillehammer og De Heibergske samlinger i Sogn. Særdeles betydningsfullt ble hans initiativ for bl.a. Amla i Sogn med bevaring av hele gårdsmiljøer. Han mente at gamle bygninger bare skulle flyttes til museum om det var umulig med bevaring på stedet, noe som fremdeles er gjeldende holdning.

Schirmer var en usedvanlig flittig skribent på en rekke områder. Men han var stridbar og hadde vanskelig for å underordne seg andres avgjørelser. 1898 ble han oppsagt fra Tegneskolen fordi hans arkitekturundervisning ble ført på et høyere nivå enn skolens ledelse hadde bestemt. Det skulle iherdig innsats fra hans elever og Bjørnstjerne Bjørnson før departementet gjeninnsatte ham i stillingen. Han trakk seg også som formann i Fortidsminneforeningen 1911 etter strid med direksjonen om utformingen av riksantikvarstillingen. Dette skjedde etter at Stortinget – sterkt påvirket av vikingskipsfunnene i Vestfold – vedtok kulturminneloven som den første norske lov etter unionsoppløsningen 1905. Fem måneder før sin død ble han konstituert som landets første riksantikvar.

Verker

  • Oversikt over utførte arbeider og prosjekter i NKL (se nedenfor, avsnittet Kilder)

    Et utvalg (i Oslo når ikke annet er oppgitt)

  • Heftyevillaen, Frognerseteren, 1867
  • Hotell Royal (senere NSBs kontorbygning), Jernbanetorget 9, 1872 (sprengt i sabotasjeaksjon 1945)
  • Eventyrgården, Kristian IVs gate 8–10, 1873 (revet i 1980-årene)
  • Bergens Kreditbank, Vågsallmenning 14–22, Bergen, 1876

Kilder og litteratur

  • A. Bugge: Arkitektur. Norsk kunstforskning i det tyvende århundre. Festskrift til Harry Fett, 1945
  • A. Nygård-Nilssen: biografi i NBL1, bd. 12, 1954
  • T. Hegard: Romantikk og fortidsvern – historien om de første friluftsmuseene i Norge, 1984
  • J. C. Eldal: biografi i NKL, bd. 3, 1986
  • d.s.: Historisme i tre – “Sveitserstil”, byggeskikks-romantikk og nasjonal egenart i europeisk og norsk trearkitektur på 1800-tallet, dr.avh. UiO, Acta Humaniora 41, 1998
  • d.s. og J. Havran: Kirker i Norge, bd. 3, 2002, s. 49–50

Portretter m.m.

  • Tegning (helfigur) av Gustav Lærum, 1913; gjengitt i VG 12.4.1913