Faktaboks

Inger Jacobsen
Inger Johanne Jacobsen
Født
13. oktober 1923, Oslo
Død
21. juli 1996, Oslo
Virke
Sanger og skuespiller
Familie
Foreldre: Gartner Martin Jacobsen (f. 1891) og Jenny Anette Andersen Alm (f. 1896). Gift 1) 1950 med buktaler Jackie Hein Bülow Jantzen (08.01.1923, Odense – 01.10.1959, Lørenskog); 2) 1962 med musiker Haakon Finn Lauritzen (15.10.1925-13.09.1994), sønn av Lorang Lauritzen og hustru Hjørdis, ekteskapet oppløst ca. 1981.
Inger Jacobsen
Inger Jacobsen
Av /NTB Scanpix ※.

Inger Jacobsen var en sentral skikkelse i norsk populærmusikk, revy og teater fra debuten 1941. Med sin alltid sofistikerte jazzpåvirkede fraseringskunst og sitt varme uttrykk var hun en av de fineste og mest innflytelsesrike norske etterkrigssangerne. Hun huskes særlig for sine mange slagere og revysuksesser i 1950- og 1960-årene.

Inger Jacobsen vokste opp på Torshov i Oslo. Hun gjorde seg først bemerket 1941, da hun vant en Alice Babs-konkurranse på Bygdøy og deretter ble engasjert som underholder før filmvisningene på Sinsen kino. Samme år debuterte hun på grammofon med Du er alltid i mine tanker/To små hjerter. Vekselvis med Kristian Haugers og Øivind og Sverre Berghs orkestre, på platemerkene Telefunken og Musica, ble hun med sin mørke, uvanlig vakre klang snart en sofistikert utøver i samtidens internasjonale croonerstil, sterkt påvirket av Sarah Vaughan. Hun spilte også inn elegante norske versjoner av populære franske “chansons” som La vie en rose, La mer og La Seine. Åtte opptak 1951–52 med Egil Monn-Iversen, som Høstgule blader og I sol og vår, har elegante storbandarrangementer på høyt internasjonalt nivå.

Fra 1948 var Inger Jacobsen sentral i Oslos revyer, både på Chat Noir og Edderkoppen. Til de mest kjente revyvisene hører Alf Hartmanns Femøres fra Trykk på knappen (1958) og Frithjof Granlis saftige Storgatas fisk og vilt (1955) og vemodige Hjula Veveri fra Smilebåndet (1956). Via fjernsyn og plate ble også CD, egentlig lansert av Lalla Carlsen, en av hennes mest kjente viser. Hennes siste Chat Noir-revy, Einar Schankes Gledeshus (1974), ble det laget kinoversjon av.

I det lange samarbeidet med Columbia 1954–77 spilte hun inn nærmere 50 singler, hovedsakelig med Carsten Kloumann som arrangør og orkesterleder, og hun dominerte, sammen med Nora Brockstedt, det norske platemarkedet på “spinnesiden” til midten av 1960-årene. Møllerens Irene, Mitt svermeri, Jeg venter på deg til du kommer, Lørdag hele uken og Marina var bare noen av landeplagene. Aller størst var Frøken Johansen og jeg, en lett ondskapsfull parodi på tidens mange skillingsvisepregede slagere og måten de ble sunget på. Tatt på alvor av hele folket solgte den over 50 000 eksemplarer og ble fulgt opp av lignende sanger som Han er endelig, endelig min og Send hjem'n Albert til meg, hennes siste singlesuksess 1967.

Selv hadde hun langt mer sans for det lite kommersielle Grand Prix-bidraget Kom sol, kom regn og den vare Vem kan segla förutan vind, hennes kanskje ypperste innspilling. Helt spesiell er Vinden gir svar (Blowin' in the Wind), som ble spilt inn oktober 1963 og utgitt før Peter, Paul & Marys hitversjon hadde nådd Europa. Denne dyptfølte innspillingen kom til å innlede protestvisebølgen i Norge. I ettertid fremstår arrangementet som gammeldags, men ingen visste den gang hvem Bob Dylan var. Sangen gav 1966 tittel til hennes eneste solo-LP, en samleplate med de mest populære sangene. Denne ble senere gjenutgitt som Inger Jacobsens Beste.

1967 innledet hun og Thore Skogman den populære serien Refrenget, som kom til å utgjøre fem LP-plater frem til 1977. Med Jens Book Jenssen gav hun ut Letters From Norway (1963) for det norskamerikanske markedet og Vi er dus med hele landet (1973). Den musikalske og uttrykksmessige bredden fikk hun best vist i NRK, der hun laget utallige radioprogrammer, ofte med Alf Prøysen, flere egne fjernsynsshow og komedieserien Kontorsjef Tangen med Leif Juster.

Som ung hadde Inger Jacobsen hatt tuberkulose, noe som medførte at bare én lunge fungerte. Dette gjorde det stadig vanskeligere å frasere på det stemmeteknisk avanserte nivået hun ønsket, og hun sang sjeldnere.

Fra 1976 var hun fast skuespiller ved Riksteatret, der hun nok sang litt i kabareter og musikaler, men hovedsakelig spilte rent taleteater innen alle sjangere, som roller hos Ibsen, Bjørnson, Braaten og Gogol. Hun ble tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull til 70-årsdagen, og tok avskjed 1994 som Krestine Krokengen i Trost i taklampa og i den krevende monologen D'ække te å tru av Svein Erik Brodal. 1995 var hun et lyspunkt i NRKs første forsøk på såpeopera, I de beste familier.

Inger Jacobsen var vennlig og nærværende, men holdt god avstand til kjendislivet og snakket sjelden om privatlivet. Hun døde av kreft 1996, og ble etter eget ønske begravet i all stillhet i fellesgrav på Alfaset i Oslo. Mangelen på gjenutgivelser på CD gjør dessverre at yngre generasjoner bare kjenner henne fra den bevisst “corny” Frøken Johansen og jeg.

Verker

Plateinnspillinger – LP/CD

  • Letters from Norway (m/J. Book Jenssen), USA 1963
  • Vinden gir svar (samleplate 1954–66), 1966 (1971 som Inger Jacobsens beste)
  • Refrenget 1–4 (m/T. Skogman), 1967–71
  • Vi er dus med hele landet (m/J. Book Jenssen), 1973
  • Einar Schankes Gledeshus (teateropptak), 2 LPer, 1974
  • Julerefrenget (m/T. Skogman) 1977
  • Jeg har mitt hjerte i Oslo (m.fl. artister), 1991
  • Ja, vi husker! (teateropptak), 1993
  • Original Prøysen (radioduetter med A. Prøysen), 1993
  • Den store norske Grand Prix-samlingen, 1995

Plateinnspillinger – enkeltsanger (et utvalg)

  • Du er alltid i mine tanker/To små hjerter, 1941
  • Som duft av røde roser (La Vie En Rose)/Blå hav (La Mer), 1949
  • La Seine, 1950
  • Høstgule blader, 1951
  • I sol og vår, 1951
  • Mitt svermeri, 1954
  • Møllerens Irene, 1954
  • Jeg venter på deg til du kommer, 1955
  • Lørdag hele uken, 1958
  • Vem kan segla förutan vind, 1958
  • Marina, 1959
  • Frøken Johansen og jeg, 1960
  • Han er endelig, endelig min, 1961
  • Kom sol, kom regn, 1962
  • Vinden gir svar, 1963
  • Send hjem'n Albert til meg, 1967
  • CD, 1979
  • Hjula veveri, 1979
  • Storgatas fisk og vilt, 1979

Fjernsynsopptak

  • Inger Jacobsen, selvfølgelig (fjernsynsportrett ved A. Diesen), 1999
  • flere opptak i NRKs programarkiv

Kilder og litteratur

  • O. Bang-Hansen: Chat Noir og norsk revy, 1961
  • V. Vanberg: Norsk grammofonplatehistorie, bd. 3, 1984
  • T. Valle og A. Bratteland: Norske diskografier nr. 1, 4, 5, 14 og 16, 1988–92
  • T. Gilde: Den store norske hitboka, 1994
  • K. Korsvold: “Naturtalentet som sang seg inn i våre hjerter”, i Aftenp. 22.7.1996
  • B. Brøymer: nekrolog i Aftenp. 24.7.1996
  • samtaler med slektninger 2001