Faktaboks

Johan Lauritz Bidenkap
Født
6. november 1828, Drammen, Buskerud
Død
20. oktober 1892, Kristiania
Virke
Lege
Familie
Foreldre: Undertollbetjent Johan Jacob Bidenkap (1787–1864) og Bolette Vilhelmine Schive (død 1858). Gift 9.5.1866 med skuespiller Elisabeth Jensine (“Elisa”) Berg (15.2.1837–28.5.1885), datter av hospitalforstander Gabriel Berg og Andrea Bjønne.

Johan Lauritz Bidenkap var stadsfysikus i Christiania i 25 år, i en tid da byens raske vekst stilte det offentlige helsevesen overfor store utfordringer, og hans tiltak så vel som hans lederstil var ofte omstridt.

Han tok examen artium 1847 og avla medisinsk embetseksamen ved universitetet i Christiania 1853. Før han ble konstituert som stadsfysikus i Christiania 1867 og utnevnt i embetet 1869, hadde han forskjellige legestillinger. 1857 fikk han et stipendium for å undersøke de hygieniske forhold i kystdistriktene på Vestlandet med hensyn på utbredelsen av spedalskhet, en studiereise som tok to år. 1860–63 arbeidet han ved Rikshospitalets hudavdeling, og 1863 mottok han Kronprinsens gullmedalje for en prisoppgave om årsaksforholdene ved syfilis. For øvrig kom hans kombinasjon av egne kunstneriske evner og fagkunnskap i dermatologi til anvendelse da han laget illustrasjoner til Boeck og Danielssens plansjeverk over hudsykdommer.

Svært mye av det offentlige helsearbeidet i siste del av 1800-tallet dreide seg om smittsomme sykdommer, noe som var et særlig problem i de voksende byene. I 1860-årene var smitteforholdene ved viktige sykdommer, f.eks. ved kolera, ennå ikke tilstrekkelig klarlagt. Da Bidenkap tok over som leder av hovedstadens helsearbeid som stadsfysikus i 1867, var man midt oppe i en bitter faglig diskusjon om grunnlaget for hvilke bekjempelsesprinsipper som var de beste. Dette var problematisk, idet myndighetenes programmer for hygieniske tiltak uansett måtte gjennomføres med relativt hård hånd, skulle man lykkes. Og sunnhetskommisjonene hadde ganske vide fullmakter til å iverksette inngripende tiltak med hjemmel i sunnhetsloven av 1860.

Stadsfysikus Bidenkap beskrives som både handlekraftig, autoritær og verbal. Han var således sannsynligvis velegnet for dette arbeidet, men han pådrog seg atskillige motstandere på mange hold. På grunn av byens sterke vekst økte både de hygieniske problemene og kravene til å løse dem. 1874 reiste Bidenkap i den forbindelse til Danmark, Storbritannia, Frankrike, Italia og Tyskland for å studere storbyers hygieniske forhold, hospitalsvesen m.m. Men det var ikke lett, og 1880-årene ble en særlig tung tid for Bidenkap, bl.a. med konflikter med kommuneadministrasjonen.

Også etter at han hadde tiltrådt som stadsfysikus, arbeidet Bidenkap som hudlege. Han var ved Rikshospitalet 1868–88, både som overlege og som klinisk lærer for de medisinske studentene. Denne kombinasjon av stillinger ble etterhvert kritisert, i 1886 også av byens formannskap, bl.a. på grunn av det store omfang det offentlige helsearbeidet antok. Men kritikken var sannsynligvis også en del av den alminnelige motstand han hadde tiltrukket seg gjennom iverksettelse av rigorøse og ofte kostbare tiltak som det ikke var enighet om.

Hans politiske engasjement møtte også motbør. Han var formann i Christiania Arbeidersamfund 1871–75, riktignok angivelig uten særlig forståelse for den gryende sosialdemokratiske tenkning. Ved stortingsvalget 1879 stilte han som håndverkernes og arbeidernes kandidat for Venstre, men nådde ikke opp. 1877 var han formann i Det norske Studentersamfund.

Bidenkap var flittig som medisinsk skribent, og han var en markert skikkelse i byens medisinske foreningsliv. Han var kjent som en inspirert taler og leilighetsdikter, men samtidig som en debattant som ofte kunne være skarp.

Verker

  • Om Spedalskhed som endemisk Sygdom i Norge, særtr. av NMfL, rk. 2, bd. 14, 1860
  • Om det syphilitiske Virus, prisoppg. for Kronprinsens gullmedalje, 1863
  • Forelæsninger over Hudsygdomme, 1881
  • An Abstract of Lectures on Lepra, Kristiania/London 1886

Kilder og litteratur

  • E. Bull: nekrolog i NMfL 1892, s.1515–1521
  • G. E. Bentzen: minneord i Det norske medicinske Selskabs Forh. 1904, s. 186–192
  • H. A. T. Dedichen/W. Keilhau/H. Koht: biografi i NBL1, bd. 1, 1923

Portretter m.m.

    Kunstneriske portretter

  • Byste (gips) av Brynjulf Bergslien, 1888
  • Maleri (halvfigur) av Hans Heyerdahl, 1889; Rikshospitalet, Oslo
  • Maleri (brystbilde) av August Berg, 1904; Det norske medicinske Selskab, Oslo