Jon Eberson er en allsidig gitarist i grenselandet mellom jazz og rock.
Han er født og oppvokst på Grefsen i Oslo, der han også gikk på gymnaset. Det var et godt musikkmiljø på skolen, og bl.a. saksofonisten Vidar Johansen var samtidig med Eberson. Som gutt var Eberson en lovende tennisspiller og ble guttemester i Oslo, men tennisen måtte snart vike for musikken. Han har vært yrkesmusiker siden han var 18 år gammel.
Ebersons første banderfaring var i en kvartett sammen med Vidar Johansen. Senere spilte han i jazzrockgruppene Skjåk Bræk (1971) og Unis (1972). 1972 spilte han også sammen med frijazzpianisten Svein Finnerud, og året etter ble han plukket ut til å være med i Nordic Jazz Workshop i Södertälje. Samme år platedeburte han sammen med Ketil Bjørnstad på dennes debutplate Åpning og hadde en egen kvartett i forbindelse med Norsk Jazzforbunds jubileumskonserter.
Eberson har alltid vært en ettertraktet sidemann, og han spilte bl.a. med sangeren og gitaristen Magni Wentzel frem til 1976. Samtidig stiftet han jazzrockgruppen Moose Loose, som debuterte på Kongsbergfestivalen 1973 og ble avviklet 1977. Bandet kom med platene Moose Loose 1974 og Transition 1976 og var et foregangsband for jazzrock i Norge.
Eberson var medlem av Radka Toneffs band 1975–80 og var med på plateinnspillingene Winter Poem 1977 og It Don't Come Easy 1979. Han medvirket også på tre nye Bjørnstad-innspillinger i løpet av 1970-årene og spilte inn duogitarplaten Anatomy of the Guitar sammen med Knut Værnes 1979. Helt siden trommeslageren Pål Thowsen dukket opp som tenåring, har Eberson spilt med Thowsen, og han deltok bl.a. på Thowsens plate Surprise 1979. Sammen med Jon Christensen, Håkon Graf og Sveinung Hovensjø hadde Eberson på denne tiden også bandet Blow Out, som 1977 gav ut platen Blow Out. Mot slutten av 1970-årene samarbeidet Eberson også med pianisten Jon Balke i kvartettformat, men dette er ikke dokumentert på plate.
Fra 1980 har Jon Eberson i stor grad ledet egne grupper. 1980–90 var Jon Eberson Group sammen med vokalisten Sidsel Endresen svært viktig. Fra 1987 het bandet Jon Eberson/Sidsel Endresen Group. Gruppen spilte inn en rekke suksessfulle plater, bl.a. Jive Talkin', som fikk Spellemannpris 1981, Polarities, City Visions, Stories og Pigs and Poetry. Platene solgte godt over 100 000 eksemplarer, og bandet oppnådde stor popularitet med sin blanding av jazz, pop og rock.
Eberson var også medlem av Oslo Rhythm and Bluesensemble under ledelse av Tom Karlsen 1980–82, av Jazzpunkensemblet 1982–85, av en trio med trommeslageren Svein Christiansen og bassisten Bjørn Kjellemyr 1983–86, samt av soulbandet Chipahua 1984–86, og han fikk bransjeprisen for opphavsmenn ved Spellemannfesten 1984.
1986 spilte Eberson inn platen Stash sammen med Kjellemyr og trommeslageren Audun Kleive. Etter hvert overtok Paolo Vinaccia trommestolen i gruppen, og 1989 gav de ut platen Backhand Smash, en tittel som viser at Ebersons tennisinteresse var vakt til live igjen. Fra slutten av 1980-årene og utover i 1990-årene spilte Eberson i en fast kvartett med saksofonisten Morten Halle, Bjørn Kjellemyr og trommeslagerne Finn Sletten/ Pål Thowsen; de har gitt ut platene Blow!, 2 og The Eagle. Jazzpunkensemblet har også gjenoppstått med ujevne mellomrom og gitt ut Live at Rockefeller og Thirteen Rounds.
Siden midten av 1990-årene har Eberson vært engasjert som pedagog ved Norges Musikkhøgskole, der han er førsteamanuensis. Han har hele tiden fortsatt sin utøvende karriere og har spilt inn en rekke nye plater i forskjellige sjangere, fra Chet Baker-inspirerte melodier sammen med trombonist og vokalist Torbjørn Sunde og smektende standardmusikk med det store bandet Metropolitan med vokalisten Beate Slettevoll Lech til frijazz sammen med den avdøde bassisten Bjørnar Andresen og trommeslageren Paal Nilssen-Love. 2001 mottok Eberson den høyeste utmerkelsen innen norsk jazz, Buddy-statuetten. De senere årene har han arbeidet en hel del i mindre format og gitt ut flere duoplater, bl.a. sammen med bassisten Carl Morten Iversen (Standards, 2003) og med sin tidligere student, vokalisten Hilde Marie Kjersem (Twelve O'clock Tales, 2004).