Faktaboks

Jon Kuvlung
Levetid - kommentar
Fødested og fødselsår ukjent; Død før jul 1188 i Bergen
Virke
Flokkskonge
Familie
Foreldre: Kong Inge 1 Haraldsson Krokrygg (1134 el. 1135–1161), eller Peter og Astrid Steik fra Bergen. Ugift.

Jon Kuvlung var et uvanlig kongsemne for tilhengerne av den falne kong Magnus Erlingsson da de reiste opprørsflokk mot kong Sverre. Kuvlungreisningen var en alvorlig trussel mot birkebeinerkongedømmet.

Birkebeinerne gav Jon tilnavnet Kuvlung (munkekutte) fordi han hadde vært munk i klosteret på Hovedøya. Han utgav seg for sønn av kong Inge Haraldsson Krokrygg, men etter den tendensiøse birkebeinertradisjonen i Sverres saga het han egentlig Orm og var sønn til Peter og Astrid Steik fra Bergen. Striden om hans avstamning er typisk for den senere borgerkrigstidens partipropaganda.

Høsten 1185, året etter kong Magnus Erlingssons fall, reiste tidligere tilhengere av ham flokk i Viken med Jon Kuvlung som kongsemne. De ledende menn i kretsen omkring Jon var vestlendinger med lendmannen Simon Kåresson som den fremste, far til den senere baglerkongen Filippus Simonsson. Jon ble tatt til konge på Haugating i Tønsberg, og det samlet seg mye og godt folk om ham i Viken. Kuvlungene, som de ble kalt etter sitt kongsemne, skaffet seg skip og la kysten under seg like til Bergen, der de satt i borgen om vinteren. 1186 vendte de sterkere tilbake til Viken, der de fikk så bred støtte at de kunne fordrive kong Sverres sveithøvdinger.

Militært utgjorde kuvlungene en trussel mot kong Sverre også i andre landsdeler, selv om de aldri fikk fotfeste der. Høsten 1186 overrasket de Sverre og birkebeinerne i Trondheim, der de tok Sverres flåte før de drog til Bergen for vinteren. Våren 1187 drog Jon Kuvlung på ny mot Trondheim med en betydelig styrke, men våget ikke å ta opp kampen med Sverre på land. Da han gjorde et nytt fremstøt fra Bergen om sommeren, ble flåten hans spredt av storm ved Stad. Sverre kom samtidig nordfra med store skip og stor hær, og Jon måtte trekke seg tilbake til Viken. Da Sverre kom østover med overlegen styrke sommeren 1188, drog kuvlungene landeveien fra Tønsberg til Trondheim, der de inntok byen med Sverresborg og krevde skatt av bymennene.

Senhøstes 1188 seilte kuvlungene sørover til Bergen. De ranet og plyndret underveis og søkte å true til seg utredsler til juleveitsle fra motvillige bergenske bymenn. Litt før jul ble de overrasket av Sverre og birkebeinerne, på vei tilbake fra Viken. Jons flokk sviktet ham da han rodde ut på Vågen mot fienden. Skipet hans ble sittende fast på et skjær, og Jon ble felt av birkebeinerne. Det ble slutten på kuvlungreisningen.

Kong Sverre mente Jon Kuvlung ikke hadde vett til å være høvding fordi han i Trondheim 1186 var naiv nok til å gi grid til alle birkebeinere som var tatt til fange, og tro dem på ordet, uten troskapsed, da de sa at de ville bli hans menn. I Viken ser det likevel ut til at Jon var i stand til å utøve mer regulær regjeringsvirksomhet. Han lå i brevveksling med den skotske kongen og utstedte gave- og stadfestingsbrev for sitt tidligere kloster på Hovedøya. Hans reisning viser at lendmannspartiet omkring Magnus Erlingsson fortsatt var en trussel mot Sverre. Det var en trussel som skulle øke med de senere reisningene av øyskjegger og baglere.

Kilder og litteratur

  • Sverres saga
  • RN, bd. 1
  • K. Helle: Norge blir en stat 1130–1319, bd. 3 i Handbok i Norges historie, 1974