Faktaboks

Kristian Aars

Kristian Birch-Reichenwald Aars

Født
25. september 1868, Oslo
Død
4. august 1917, Oslo
Virke
Filosof og psykolog
Familie

Foreldre: Skolebestyrer Jacob Jonathan Aars (1837–1908) og Anna Ernesta Birch-Reichenwald (1838–1919).

Gift 1895 med Maren Anna («Marna») Nielsine Aall (3.3.1873–1948; hun gift 2) med professor Maurizio Barricelli, 1875–1931), datter av sogneprest Nils Anton Aall (1833–96) og Mathilde Susanne Dahl (1842–1910), ekteskapet oppløst 1910.

Dattersønn av Christian Birch-Reichenwald (1814–91); bror av Harald Aars (1875–1945); svoger til Anathon Aall (1867–1943) og Herman Harris Aall (1871–1957).

Kristian Birch-Reichenwald Aars

Kristian Aars var en norsk filosof og psykolog som gjennom sin filosofiske forskning bidro til «det moderne gjennombrudd» i norsk filosofi. Han var tilhenger av den nye empiriske retningen i filosofien, som i Norge kom i strid med den herskende hegelianismen, hvis fremste representant var Marcus J. Monrad. Han interesserte seg sterkt for eksperimentalpsykologi og pedagogisk psykologi ved siden av tradisjonelle filosofiske emner.

I samtiden ble Aars’ verker ofte kritisert for å være vidløftige. Men han høstet anerkjennelse for sine tankers dristighet og den store bredde i sin lesning.

Bakgrunn

Kristian Aars vokste opp i Kristiania. Etter examen artium i 1887 ved skolen hans far hadde grunnlagt (Aars og Voss’ Skole) studerte han teologi ved universitetet. Han ble cand.theol. i 1892, men hans interesser gikk ganske snart i retning filosofien. I 1893 vant han professor Monrads gullmedalje for besvarelse av prisoppgaven «Fantasiens betydning for erkjendelsen, navnlig den religiøse» (utgitt året etter som Tanker og syn).

I 1894 drog Aars til utlandet for videre studier. Det var særlig den fremvoksende eksperimentalpsykologien som fanget interessen hans. Aars oppholdt seg hos ledende forskere som Wilhelm Wundt i Leipzig, Götz Martius i Bonn og fysiologen Angelo Mosso i Torino. Hos de to sistnevnte var han også assistent. Han deltok også med egne bidrag på internasjonale kongresser for eksperimentalpsykologi.

Våren 1897 var han tilbake i Norge og holdt kurser i eksperimentalpsykologi ved Universitetets fysiologiske institutt. Han gjorde flere fremstøt overfor universitetet i Kristiania for å få tildelt midler til opprettelse av et psykologisk institutt, men tross aktiv støtte fra flere professorer lyktes det ham ikke.

I 1900–1914 var Aars universitetsstipendiat i filosofi ved universitetet i Kristiania. I denne stillingen underviste han også i emner som eksperimentalpsykologi, erkjennelsesteori og etikk. Høsten 1902 holdt han noen forelesninger ved Université nouvelle i Brussel, og året etter ble han utnevnt til titulærprofessor der.

Filosofi

Aars klarte aldri å publisere noe betydelig verk på eksperimentalpsykologiens område, selv om han så den som en «forudsætningsvidenskab» for den øvrige filosofiske vitenskap. Hovedtyngden av hans forfatterskap finner vi dermed innen andre deler av filosofien.

I 1897 disputerte han for den filosofiske doktorgraden på den moralfilosofiske avhandlingen Die Autonomie der Moral. Tre år senere kom det første av hans to hovedverk, Zur psychologischen Analyse der Welt. Projektionsphilosophie. Aars tenkte seg at våre erfaringer utgjør grunnlaget for de dommer vi feller om verden – for det vi projiserer inn i verden. 1907 utkom det andre hovedverket, Gut und Böse. Zur Psychologie der Moralgefühle. Aars søkte her å vise hvordan våre oppfatninger om godt og ondt kan føres tilbake til følelser av beundring og harme.

Kristian Aars var livet igjennom preget av alvorlige astmaplager. Sykdommen gjorde at han i lange perioder måtte oppholde seg utenlands. Boken Filosoferne i pensjonatet, som utkom året før han døde, bærer nettopp preg av hans livs kamp mot sykdommen, slik hans svoger og fagkollega Anathon Aall beskriver det i sin artikkel om Aars i første utgave av Norsk biografisk leksikon: «Sterkt og sandt kommer her frem pinen ved livet, mørket som hviler over de store spørsmaal, men ogsaa den ubøielige tro paa personlighetens sak og aandens kald».

Verv

Aars var medlem av Videnskabsselskabet i Kristiania (nå Det Norske Videnskaps-Akademi) fra 1898.

Utgivelser (utvalg)

  • Fuglene. En dramatisk spøg efter Aristophanes (under pseudonymet «Mumle»), 1888
  • Tanker og syn. En liden studie, 1894
  • Die Autonomie der Moral, mit besonderer Berücksichtigung der Morallehre Immanuel Kants, doktoravhandling, Hamburg 1896
  • Untersuchungen zur Farbenmischung im Auge, VSK Skr. I 1897:8, 1897
  • Indledning til Psykologien til brug for Studerende, 1898
  • The parallel relation between the soul and the body VSK Skr. 1898:7, 1898
  • Analyse de l’idée de la morale, VSK Skr. II 1899:5, 1899
  • Zur psychologischen Analyse der Welt. Projektionsphilosophie, Leipzig 1900
  • Gut und Böse. Zur Psychologie der Moral-Gefühle, VSK Skr. II 1907:3, 1907
  • Tømmermandens søn. En fremstilling af Kristi lære efter de tre evangelier, 1910
  • Die Idee zum Ursprung des Gedankens, zur Theorie der Begriffe, zur Kritik der Vernunft, VSK Skr. II 1911:1, 1911
  • Religion og værditro. Bidrag til læren om værdierne, VSK Skr. II 1915:1, 1915
  • Filosoferne i pensjonatet. En samtale om Gud og verden, 1916
  • Ret og moral, i K. Visted (red.): Kulturens historie, bd. 3, 1917

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • A. Aall: Filosofien i Norden, 1919, s. 330–334
  • E. Lundestad: Norsk filosofi fra Ludvig Holberg til Anathon Aall, Tromsø 1998

Faktaboks

Kristian Aars
Historisk befolkningsregister-ID
pf01052055030640

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg