Faktaboks

Louise Isachsen
Gusta Louise Isachsen
Født
11. desember 1875, Drøbak (nå Frogn), Akershus
Død
11. mars 1932, Oslo
Virke
Lege
Familie
Foreldre: Skipskaptein Nils Høgh Isachsen (1838–1913) og Cecilie Marie Sivertsen (1839–1909). Ugift. Søster til Gunnar Ingvald Isachsen (1868–1939).

Louise Isachsen ble lege i en tid da kvinnene bare så vidt hadde fått anledning til å studere og gå inn i akademiske yrker. Hun var en av de første av sitt kjønn som skaffet seg en internasjonal, klinisk rettet utdannelse – et valg på bekostning av et liv med mann og barn – som gjorde henne til landets første utdannede kvinnelige kirurg.

Etter å ha fulgt undervisning ved Ragna Nielsens realgymnas 1891–93 avla hun examen artium 1893 ved Gjertsens skole i Kristiania. Medisinstudiet ved universitetet avsluttet hun med laud i desember 1900.

1901–02 gjorde hun kandidattjeneste ved Rikshospitalets medisinske avdeling og ved byens kommunale sykehus. I den forbindelse begynte hun å interessere seg for kvinnesykdommer, og 1902 reiste hun til Edinburgh for å studere gynekologi. En tilsvarende studiereise gjorde hun 1909 til Giessen og Berlin. I årene 1908–11 arbeidet hun som privatassistent hos Norges første gynekolog, dr. Emil Rode i Kristiania, dels på grunn av dennes sviktende syn. 1910–27 assisterte og samarbeidet hun med fødselslegen Christian Kielland i Kristiania og drev praksisen under hans mange utenlandsopphold.

Etter å ha vært operasjonsassistent fire år ved Vor Frues hospital arbeidet Louise Isachsen fra 1912 som selvstendig kirurg samme sted. Da hun 1914 søkte stillingen som reservelege ved Kvinneklinikken, noe hun syntes selvskreven til, fikk hun den ikke. Ikke fordi det var noen mangel ved hennes erfaring eller utdannelse, men fordi hun var kvinne. Motstanden mot kvinnelige leger var ennå sterk og mektig.

Høsten 1919 reiste hun til USA, der hun studerte operativ gynekologi i Chicago og ved Mayo-klinikken i Rochester, Minnesota. Berlin, München, Heidelberg og Paris besøkte hun 1922, Wien 1928, og 1931 reiste hun til Stockholm for å lære seg en såvidt avansert og ny teknikk som røntgenbehandling av kreft.

Tidlig var det blitt klart for Louise Isachsen “at de kvindelige studenter for sin egen personlighets skyld maa skape sin egen tradition i sine egne organisationer”. Dette synet førte til at hun stiftet Kvinnelige studenters kristelige forening 1897. Hun stod dessuten bak stiftelsen av Kvinnelige studenters sangforening (1895) og Kvinnelige lægers forening (1921). Hun sendte 1930 inn et lovforslag vedrørende abortus provocatus (tilsiktet abort), og med sitt kristent-sosiale engasjement holdt hun dessuten foredrag om abort, foruten kurs og foredrag om hygiene, fødselshjelp, sunnhetslære, kvinnemoter o.a. Hun satt i styret for rekonvalesenthjemmet Godthaab i Bærum fra grunnleggelsen 1922.

Ifølge kollegaen Kristine Munch forente Louise Isachsen “et dypt, kristent alvor [...] med et strålende humør”. Hun begynte dagen med bønn, “og til hver patient, som kom på operasjonsbordet, hvisket hun stille: 'I Jesu navn'”. Louise Isachsen døde av brystkreft 1932. På hennes grav ble det 1933 reist en minnestøtte på vegne av venner og pasienter.

Verker

  • Periodiske variasjoner i blodets sammensetning, i Archiv für Mathematik und Naturwissenschaft, bd. 32, nr. 5, 1911
  • Marie Kjølseth (nekrolog), i TNLF1923, s. 579
  • Abortus provocatus, i Urd,1931, s. 87f.
  • Om abortus provocatus (sm.m. Kristine Munch), i Vern, 1935, s. 241–247, 262–270
  • Eine klinische Studie über etliche und physiologische Verhältnisse Neugeborener, i Archiv für Geburtshilfe und Gynäkologie, bd. 105 (u.å.)

Kilder og litteratur

  • Stud. 1893, 1918, 1933
  • C. Kielland: nekrolog i TNLF1932, s. 469–471
  • biografi i NL,bd. 3, 1996

Portretter m.m.

    Fotografiske portretter

  • Fotografier; gjengitt i Stud. 1893, 1918, 1933