Faktaboks

Michael Leegaard
Michael Nicolai Leegaard
Født
1. mai 1859, Larvik, Vestfold
Død
23. mai 1936, Oslo
Virke
Ingeniør og politiker
Familie
Foreldre: Distriktslege Fredrik Christian Leegaard (1815–88) og Hanna Diderikka Blom (1827–1921). Ugift. Datterdatters sønn av Diderik von Cappelen (1761–1828); bror av Christopher Leegaard (1851–1921); farbror til Frithjof Leegaard (1874–1963; se NBL1, bd. 8).

Som overingeniør i Statens havnevesen var Michael Leegaard i sitt virke hovedsakelig knyttet til kystområdene på Sørlandet og Vestlandet, der han lot bygge havner, moloer, kanaler, sluser og vannverk. Med utgangspunkt i sine tillitsverv i Den polytekniske forening og Den Norske Ingeniørforening tok han initiativet til opprettelsen av Norsk Teknisk Museum og bidrog avgjørende til stiftelsen av Det norske myrselskap.

Leegaard vokste opp i Larvik og tok middelskole og realskole der. Han studerte ved Christiania tekniske skole 1874–77, deretter ved den tekniske høyskolen i Dresden 1877–81. Hans yrkeskarriere begynte i Statens veivesen 1881. Fra 1882 arbeidet han i private bedrifter i Frankrike (2 år) og Storbritannia (1 år). Han gjennomførte studiereiser til Danmark, Tyskland, Storbritannia og Amerika.

Leegaard var ansatt i Statens havnevesen i 46 år, fra 1885 til 1931. Arbeidsområdet de første 12 årene var fra svenskegrensen til Nordfjord. Fra 1897 var han leder av Statens havnevesen som overingeniør, med virkefelt fra og med Kristiansand til Stad. Han så det som sin oppgave å trygge og fremme sjøfolks og fiskeres farefulle virke på vår barske kyst. Det betydde bygging av havner og moloer, mudring og utsprenging av kanaler og trange sund, sluser og vannforsyning til fiskevær. I alt hadde Leegaard befatning med mer enn 100 havnearbeider og bygde 45 mindre vannverk. I disse årene skjedde en sterk utbygging av kommunikasjoner i Norge, for eksempel ble Hurtigruten satt i drift fra 1893.

Leegaard var sterkt samfunnsorientert og forstod og evnet å koble personer og organisasjoner slik at fruktbare, viktige initiativ kunne realiseres. Han var styremedlem i Polyteknisk forening (PF) 1898–1900, viseformann 1901, formann 1902–04. Videre var han formann i fellesstyret Den Norske Ingeniør- og Arkitektforening (NIAF) og PF 1906–08 og fortsatte i NIAF-styret til 1910. 1912 skilte arkitekter og ingeniører lag. Den Norske Ingeniørforening (NIF) (fra 1973 Norske Sivilingeniørers Forening) ble en realitet, og Leegaard var NIFs første president 1912–15.

Vidsynte menn så mulighetene i å utnytte myrene for oppdyrking og teknisk utnyttelse til brensel (bl.a. briketter) og torvstrø. Med utgangspunkt i PF fikk Leegaard 1901 nedsatt Myrkomiteen, som førte til stiftelsen av Det norske myrselskap 1902.

1904 foreslo Leegaard en felleskomité fra PF og NIAF for å utrede planer for et teknisk museum. Komiteen ble nedsatt, men først 1914 ble Norsk Teknisk Museum stiftet. Leegaard var medlem av styret og formann 1920–34. 1932 flyttet museet inn i Vikingskipshallen på Bygdøy. Norsk Teknisk Museum var Leegaards hjertebarn i alle år; han testamenterte 10 000 kroner til museet.

1910–12 satt Leegaard på Stortinget som representant for Høyre i Kristiania. Han var formann i Stortingets sosialkomité.

Leegaard mottok en rekke æresbevisninger. Han ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1932 og var æresmedlem i Den Norske Ingeniørforening, Det norske myrselskap, Den polytekniske forening og Norsk Teknisk Museum.

Michael Leegaard beundret kystens folk, de behersket både maksvær og uvær: “Det folk som vokser opp under saadanne forhold, blir intelligent, snarraadig og resolut – og kvinderne staar ikke tilbake for mændene.”

Verker

  • Medarb. Illustreret Norsk Konversationsleksikon, 6 bd., 1907–13
  • red. Havnevæsenets historie, 1914
  • Eventyret som ble virkelighed. Om udviklingen af teknik og industri efter 1814, foredrag gjengitt i Aftenp. 13.7.1914
  • hovedred. Den Norske Ingeniørforenings festskrift, NIF 1874–1924, 1924
  • Norsk Teknisk Museum. Hvorfor og hvorledes skal vi verne om de kulturskatter, som vidner om utviklingen innen teknik og industri?, særtrykk av TU nr. 16/1927
  • Norsk Teknisk Museum, særtrykk av TU nr. 22–23/1928
  • Muséer for teknik, industri, haandverk og omsætning mv. Deres kulturelle og økonomiske betydning, særtrykk nr. 86 av TU, 1928
  • Slekten Leegaard i Norge, 1933

Kilder og litteratur

  • Lindstøl, bd. 1, 1914
  • TU nr. 17/1929 og 22/1936
  • Morgenposten 9.3.1929
  • Nordre Bergenhus Amtstidende 2.10.1929
  • NHST 3.5.1934
  • HEH 1934
  • Norsk Teknisk Museum. Årsberetning 1935/36
  • G. Brochmann: Per aspera ad astra, 1939
  • P. R. Sollied: biografi i NBL1, bd. 8, 1938
  • K Vethe: Det norske myrselskap, jubileumsmelding 1902–1952, Lillehammer, 1952
  • K. Fasting: Teknikk og Samfunn 1852–1952, 1952
  • A. Nagell: Streiftog gjennom vårt tekniske samfunn, Norske Sivilingeniørers Forening NIF 1874–1974,1974
  • M. Leegaards egne verker, særlig Havnevæsenets historie, NIF 1874–1924og Slekten Leegaard i Norge (se ovenfor, avsnittet Verker)

Portretter m.m.

    Kunstneriske portretter

  • Maleri av Hans Ødegaard, antakelig 1915–20; Norske Sivilingeniørers Forening, NIF, Oslo

    Fotografiske portretter

  • Fotografier i TU nr.18/1919 og nr. 17/1929