Faktaboks

Ranik Halle
eg. Andronik Saradscheff
Født
24. august 1905, Baku, Russland (nå Aserbajdsjan)
Død
20. mai 1987, Oslo
Virke
Pressemann
Familie

Foreldre: Diplomingeniør Sergeus Saradscheff og Anna Kostanova (1888–1961); adoptivfar: konsul Halfdan Halle (1892–1959).

Gift 1929 med Inga Amalie Borg (25.10.1905–24.10.1989), datter av kjøpmann Karl Borg.

Ranik Halle
Ranik Halle
Av /Oslo museum 𝒲.
Lisens: CC BY SA 3.0

Ranik Halle var en norsk redaktør og fremtredende bridgespiller. Han var opprinnelig fra Baku i Aserbajdsjan, og kom til Norge i 1916. Halle er mest kjent som sjefredaktør i Høyres Pressebyrå fra 1950 til 1972. Han var dessuten en av landets fremste bridgespillere, 12 ganger norgesmester, og president i Norges Bridgeforbund fra 1954 til 1964.

Bakgrunn

Andronik Saradscheff, som han opprinnelig het, tilbrakte de første 11 år av sitt liv i Baku ved Det Kaspiske hav. Faren var en georgisk ingeniør som arbeidet ved oljefeltene ved Baku. Han var blant de første oljebrannslukkere og ble drept ved en eksplosjon. Farens venn, den norske forretningsmannen Halfdan Halle, hjalp enken og giftet seg senere med henne. Sønnen Andronik ble adoptert av Halle og fikk navnet Ranik før han kom til Norge 1916.

Politiker og journalist

I Kristiania gled Ranik Halle naturlig inn i miljøet og trivdes særlig godt som student. Etter examen artium i 1923 studerte han jus og sosialøkonomi i tre år, men oppdaget tidlig at politikk og journalistikk interesserte ham mer. Han var formann i Den Konservative Studenterforening i perioden 1924–1927. I Det Norske Studentersamfund, hvor han var formann i to semestre 1928, ble han en av de konservatives fremste debattanter i det store oppgjør med Mot Dag-kretsen.

Allerede i 1926 ble han knyttet til Fedrelandslaget, som sekretær og redaktør av tidsskriftet Norges Fremtid. Fedrelandslaget var blitt stiftet i 1925 med skikkelser som Chr. Michelsen og Fridtjof Nansen blant initiativtakerne. Det ambisiøse prosjektet var å samle de borgerlige krefter i ett parti for å demme opp mot sosialister og revolusjonære. I 1931 ble Halle redaktør av Fedrelandslagets ukeavis, ABC, som etter planen skulle hjelpe laget inn på Stortinget. Det gikk ikke, men den unge redaktør hadde uredde og kontroversielle meninger. Han var tidlig en stor beundrer av Vidkun Quisling, og i ettertid er det dessuten verdt å huske at han som redaktør av ABC i 1933 lanserte både Adolf Hitler og Benito Mussolini som kandidater til Nobels fredspris.

Utover i 1930-årene fikk ABC økonomiske problemer og måtte innskrenke sidetallet. I 1936 fikk Halle en ny og tryggere basis, da han ble ansatt som politisk redaktør i Tidens Tegn. Han satt i stillingen til 1941, da avisen stanset på grunn av sviktende økonomi.

Bridge

Under andre verdenskrig kom Ranik Halles bridgekunnskaper til nytte. Bridge hadde voldsom oppslutning i de mørke krigsårene, og Halles korrespondanseskole og mange bridgebøker gav familien et brukbart utkomme. Bridgeinteressen varte hele livet. Halle deltok i store internasjonale turneringer og ble kjent ikke minst på grunn av meldingen «Halles to kløver», en åpningsmelding de fleste bridgespillere kjenner. Han var president i Norges Bridgeforbund i årene 1954–1964 og ble senere æresmedlem der.

Høyres pressekontor

Verken Tidens Tegn eller Fedrelandslaget overlevde krigen, og Ranik Halle kom til Høyres Pressekontor, først som politisk redaktør fra 1946 og fra 1950 som sjefredaktør og administrerende direktør. Her kom hans analytiske evner og politiske intuisjon til sin rett. Hans leserkrets var formidabel; pressekontoret dekket landets største pressegruppe med et samlet opplag på 700 000 eksemplarer, og nesten alle gruppens aviser brukte Halles velskrevne kommentarer.

Tillitsverv

Halle var populær i pressen og hadde opp gjennom årene en rekke tillitsverv i bransjeorganisasjonene, blant annet formann i Oslo Redaktørforening 1965–1971 og styremedlem i Norsk Presseforbund 1965–1975, samt æresmedlem i Den Konservative Presses forening.

Han var dessuten medlem av Høyres landsstyre 1948–1970 og av sentralstyret 1970–1972. Da partiformannen Kåre Willoch i 1971 gikk offentlig ut og nærmest avsatte ham fra sjefsstillingen i Høyres Pressekontor, ble det bråk. Willoch ble minnet om at Høyres Pressekontor ikke tilhørte partiet, men var et selskap eid av avisene, med eget styre. Halle hadde fire år igjen til pensjonsalderen, og styret hadde ingen ønsker om å avsette ham tidligere. Willoch hadde ikke nevnt saken til noen i styret. Halle ønsket ingen kamp, og han sa selv opp stillingen i 1972.

Halle hadde vært virksom som oversetter ved siden av sine øvrige gjøremål, og som pensjonist fikk han nok av oppgaver som skribent og bridgeekspert. Men helsetilstanden var ikke den beste. I alle år hadde han arbeidet til langt ut i de små timer, ved det hjemlige skrivebord eller rundt bridgebordene. Nikotinforbruket var formidabelt og skadet lungene alvorlig. Han måtte gi opp sigarettene, men takket være smugrøyking ble han kjent med sin hage. Frisk luft var han ikke tilhenger av. Han var også livredd for veps, som han kalte «verdens farligste rovdyr» i en artikkel som VG slo opp på førstesiden. Han likte heller ikke mosjon. Da han fikk en sykkel i gave, trillet han ned til kontoret, men der ble den stående i en årrekke; hjem var det for mange bakker.

Ranik Halle døde av kreft i 1987.

Utgivelser

  • Mot 1930! Veileder for agitasjon og studiearbeide, 1928
  • Tillit og arbeid. Tall og betraktninger omkring kommunevalget 1931, 1931
  • Slå fast! Kortfattet momentliste for Fedrelandslagets tillitsmenn, 1936
  • Bedre bridge, 1938
  • Krigens menn, deres liv og karriere (sm.m. C. Just og E. Meidell Hopp), 1939
  • Wienersystemet med Oslo-tillempninger. Moderne meldekonvensjoner i bridge, 1939 (4. utg. 1943)
  • Solo bridge. Bridgeopgaver med kommentar, Trondheim 1940
  • Familien Iversen ved bridgebordet, Drammen 1945
  • Culbertson. Mennesket og spilleren, 1947
  • Acol-systemet i bridge. De engelske europamesteres melde- og spillekonvensjoner, 1951
  • red. Tillit og kontakt. Festskrift til Sjur Lindebrække på 60-årsdagen 6. april 1969, 1969

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Hvem er hvem
  • Studentene av 1923, 1950
  • E. Diesen: Amandus Schibsted, 1967
  • A. Norland: Hårde tider. Fedrelandslaget i norsk politikk, 1973
  • Presse med mening. Den Konservative presses forening 1892–1992, 1992
  • I. Ofstad: Kapitler av et pressebyrås historie. HP, 1993
  • materiale i Norges Bridgeforbunds arkiv og bibliotek

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg