Faktaboks

Reidar Hirsti
Født
14. mars 1925, Deatnu-Tana, Finnmark
Død
14. april 2001, Oslo
Virke
Journalist, forfatter og kringkastingsmann
Familie
Foreldre: Småbruker og snekker Per Hirsti (1894–1979) og Gunhild Anderssen (1896–1981). Gift 1954 med sekretær Klara Gigernes (10.7.1925–13.10.1989), datter av arbeidsleder Karl Gigernes (1885–1974) og hustru Minda (1880–1969); samboer med Margot Hansson (10.3.1929–).
Reidar Hirsti

Foto 1966

Reidar Hirsti
Av /NTB Scanpix ※.

Reidar Hirsti var sjefredaktør i Arbeiderbladet og programredaktør i NRK, men også forfatter av flere bøker om samisk identitet og kultur.

Reidar Hirsti var den eldste av seks søsken som vokste opp i brytningen mellom norsk, samisk og finsk kultur i grensebygda Tana i Finnmark. Han hadde samisk som morsmål og fikk norsken banket inn av lærere som ikke kunne noe annet språk. Da krigen kom og tyskerne brente Finnmark, valgte familien å flykte til fjells, hvor de bodde i den såkalte Nygaardsvold-gammen inntil russerne kom og befridde Finnmark.

Hirsti var allerede i gang med utdannelsen. Han tok realskolen på Borkenes i Troms og gikk opp som privatist til examen artium i Tromsø 1947. Deretter gikk reisen sørover for en ung mann som hadde fått arbeiderbevegelsen i blodet. Han begynte å studere statsvitenskap 1950, men avsluttet tre år senere uten å ta avsluttende eksamen. Deretter fikk han et år som Fulbright-student i USA før han staket ut kursen til det som var målet: politikk og journalistikk.

1955–58 var Hirsti formann i AUF og samtidig frilansjournalist i Sameradioen, inntil han ble ansatt som leder av politisk avdeling i Arbeiderbladet. 1963 ble han sjefredaktør i Arbeiderbladet, Arbeiderpartiets hovedorgan, som han langsomt endret. Fra den dogmatiske partilinjen ble Arbeiderbladet en avis med nyheter og reportasjer som ikke var bestemt av partitaktikk, åpen også for andre meninger enn dem som var opplest og vedtatt i Arbeiderpartiet. Fra samme år var han medlem av sentralstyret i partiet.

1974 ble Hirsti presset ut av stillingen som bladets sjefredaktør. Hans åpne linje bl.a. i spørsmålet om norsk medlemskap i De europeiske Fellesskap ble for mye for lederne i LO og Arbeiderpartiet. Mange år senere skrev han om de harde brytningene på Youngstorget i boken Partipisken. Kampen om det frie ord i Arbeiderbladet (1991).

Aksjonen mot ansvarlig redaktør i Arbeiderbladet var et helt enestående inngrep i norsk presse og vakte storm. Begivenheten ble også et tidsskille og førte til oppløsningen av den sterke partibindingen som hadde preget ikke bare A-pressen, men også mange borgerlige aviser. Hirsti hadde et kort opphold som statssekretær i Industridepartementet 1974–75 før han ble kalt til Norsk rikskringkasting. Frem til 1980 var han sjef for distriktskontorene og la grunnen for NRKs sterke satsing i distriktene, deretter var han programredaktør og leder for radioens programredaksjon til 1987, da han ble programredaktør med spesialkontrakt. Han gikk av 1995.

Etter avskjeden 1974 reiste Hirsti rett på hytta si og skrev boken om Suenjel-folket, hans hovedverk som journalist og dokumentarforfatter. Den handler om et lite folk av skoltesamer ved Enaresjøen på vei ut av historien som følge av de dramatiske begivenheter på Nordkalotten. Hirsti var fascinert av den arven han hadde med seg fra Tana og Nordkalotten. Et annet dokumentarisk hovedverk er Sameopprøret, som kom 1994. Hirsti skildrer her de dramatiske begivenhetene i Kautokeino 1852, et resultat av den beinharde kolonipolitikken som utløste det sosiale og åndelige opprøret gjennom læstadianismen, den store åndelige reisningen på Nordkalotten. Den kom samtidig med thranitterbevegelsen i Norge, men lenge før noen sosialistisk og marxistisk revolusjon i verden. Bak bevegelsen stod presten og botanikeren Lars Levi Læstadius, en blanding av Martin Tranmæl og Ole Hallesby, samt mye, mye mer, ifølge forfatteren.

Flere andre bøker handlet om samisk identitet og kultur, som hans første bok, En samisk utfordring fra 1967, og Samisk fortid, nåtid og framtid, på terskelen til det dramatiske oppgjøret om Altaelva. I tillegg skrev han biografier om Johan Nygaardsvold, Gro Harlem Brundtland og Yngve Hågensen. 1973 kom Et møte med Kina etter en reise i landet. Hirsti holdte også et mangfold av kåserier, radioprogrammer og innslag i fjernsynet.

Reidar Hirsti var æresmedlem av Oslo sameforening, som han var med og stiftet 1948. Han var formann i Norsk Redaktørforening 1970–74 og styremedlem i Norsk Kulturråd 1976–80. For sin journalistiske innsats fikk han Hirschfeldprisen for den forståelsen han bidrog til å skape mellom folkegrupper. 2000 fikk han utmerkelsen Fritt Ords honnør.

Verker

Et utvalg

  • En samisk utfordring, 1967
  • Ungdom og samtid (sm.m. E. Førde og J. Sanness), 1970
  • Et møte med Kina, 1973
  • Suenjel-folket – ved veis ende, 1974
  • Finnmark, 1979
  • Norsk politikk foran 1980-årene (sm.m. J. A. Christophersen), 1980
  • Samisk fortid, nåtid og framtid, 1980
  • Gubben. Johan Nygaardsvold. Mannen og epoken, 1982
  • Tirpitz, 1983
  • Grenseløse mennesker, 1987
  • Gro – midt i livet, 1989
  • Partipisken. Kampen om det frie ord i Arbeiderbladet, 1991
  • Sameopprøret, 1994
  • Den siste proletar, 1996

Kilder og litteratur

  • Klipp fra ulike avisartikler
  • Reidar Hirstis bøker og artikler
  • samtaler med Reidar Hirsti