Faktaboks

Sophus Tromholt
Født
2. juni 1851, Husum i Sønderjylland (nå Schleswig-Holstein), Tyskland
Død
17. april 1896, Blankenhain, Thüringen, Tyskland
Virke
Lærer, nordlysforsker og fotograf
Familie

Foreldre: Tollassistent, senere kammerråd Johan Peter Tromholt (f. 1821) og Ane Cæcilie Keller (f. 1830).

Gift 27.11.1887 med operasanger, stemmepedagog Maria («Mary») Jess (26.12.1866–18.8.1948; hun gift 2) med advokat Max Hahn), datter av skomakermester Johan Henrik Jess og Anna Sophie Elisabeth («Elise») Henningsen.

Nordlys fotografert av Sophus Tromholt i Kautokeino 6. oktober 1882

Nordlyset fotografert av Sophus Tromholt i Kautokeino i 1882

Sophus Tromholt

Sophus Tromholt var en dansk-norsk forsker som regnes som grunnleggeren av moderne norsk nordlysforskning. Han organiserte de første systematiske undersøkelsene av forekomsten av nordlys. Under det første internasjonale polarår (1882–1883) var han ansvarlig for den norske målestasjonen i Kautokeino. Tromholt var særlig opptatt av sammenhengen mellom solflekkaktivitet og nordlys. Han foretok også undersøkelser av forstyrrelser av telegrafsamband i forbindelse med nordlys.

Han er også kjent blant både fotohistorikere og slektsinteresserte samer for sine tidlige portretter av Kautokeinos samer.

Bakgrunn

Tromholt ble født i det som til 1864 var dansk Slesvig og vokste opp i et naturvitenskapelig interessert hjem; faren hans publiserte blant annet en artikkel om nordlys i 1860. Under sine studier til lærereksamen, som han tok i 1871, konsentrerte Sophus Tromholt seg om meteorologi og astronomi.

Interessen for nordlys ble vekket da han vintrene 1870–1872 opplevde usedvanlig kraftige nordlys i København. Det var også nordlysinteressen som gjorde at han søkte nordover mot Bergen, der han 1875 ble ansatt som lærer i naturfag og matematikk ved Tanks skole.

Nordlysforskning

Vinteren 1878–1879 påbegynte Tromholt en undersøkelse og innsamling av observasjoner fra over 100 stasjoner i Norge, Sverige og Danmark, som han sammenlignet med egne observasjoner i Bergen. Resultatene publiserte han i 1880.

I forbindelse med Det internasjonale polaråret 1882–1883 opprettet Det norske meteorologiske institutt Den norske polarstasjon i Bossekop. Med et femårsstipend fra den norske stat og støtte fra brygger J. C. Jacobsen i København drog Tromholt til Kautokeino for å drive et enmanns nordlysobservatorium som skulle gjøre synkrone observasjoner med Bossekop og Sodankylä i Finland.

Han ble i Kautokeino fra høsten 1882 til våren 1883. Herfra skrev han reisebrev til Morgenbladet, som i sin form uttrykte en ung, moderne vitenskapsmanns møte med sivilisasjonens ytterste utpost. Reisebrevene ble senere utvidet til et tobindsverk, illustrert med hans egne fotografier og med kapitler om nordlysforskning, etnografiske observasjoner (hentet fra den svenske etnografpioner Anders von Dübens skrifter), reiser i Finnmark og Finland samt om Kautokeino-opprøret i 1852. Verket ble utgitt i London under tittelen Under the Rays of the Aurora Borealis. Det vakte stor internasjonal oppmerksomhet og ble omtalt i flere utenlandske tidsskrifter.

Tromholt som fotograf

Nordlysstasjonen i Kautokeino fotografert i 1882 eller 1883
Nordlysstasjonen i Kautokeino fotografert av Sophus Tromholt i 1882 eller 1883
Nordlysstasjonen i Kautokeino fotografert i 1882 eller 1883
Av /Universitetsbiblioteket i Bergen.
portrett av to unge jenter
Anna Aslaksdatter Gaup og Anna Johnsdatter (Jonsdatter) Somby fotografert i Kautokeino av Sophus Tromholt
portrett av to unge jenter
Av /Spesialsamlingene ved Universitetsbiblioteket i Bergen.

Under sine opphold i Finnmark tok Sophus Tromholt en mengde landskapsbilder og portretter, og han gjorde også forsøk på å fotografere nordlys. Portrettene er enestående for sin tid, og Tromholt regnes som en av pionerene i norsk etnografisk fotografi. Han publiserte i 1885 en fotografisk portfolio som het Billeder fra Lappernes Land.

Tromholt hadde til hensikt å bruke kameraet til å fotografere nordlyset. Det lyktes ikke, for de fotografiske tørrplatenegativene som nettopp var kommet på markedet, var ikke lysfølsomme nok til å registrere de hurtige og svake lyssignalene. Derimot fotograferte Tromholt landskap, bygningsmiljø og folkeliv. 200 av bildene ble i 1883 publisert separat i en portefølje beregnet for museer og spesielt interesserte. De mest nyskapende bildene blant disse er ca. 50 sameportretter.

Tromholts bildespråk er moderne for en tid da samer oftest ble fotografert som eksotiske turistattraksjoner eller etnografiske (rase-)studier. Han viser en tydelig kontakt med og interesse for enkeltmennesket, og portrettene er gjengitt med fulle navn. Samlingen er derfor av stor slekts- og kulturhistorisk betydning. Negativene ble kjøpt av bergensfotografen Knud Knudsen og befinner seg ved Universitetsbiblioteket i Bergen.

I 2018 ble Tromholts fotosamling utgitt i boka Starman, skrevet av Solveig Greve og Marthe Tolnes Fjellestad. I 2019 ga Per Ivar Somby ut boka Folket under nordlyset, med fotografier av Sophus Tromholt som Somby har restaurert og håndkolorert.

Senere arbeid og publikasjoner

Vinteren 1883–1884 gjorde Tromholt observasjoner på Island. Senere var han tilknyttet det meteorologiske institutt i Kristiania, opptatt med å systematisere sine data. Etter at stipendet løp ut i 1887, flyttet han til Tyskland, hvor han livnærte seg som faglitterær forfatter og reisende foredragsholder over populærvitenskapelige emner.

Listen over Tromholts publikasjoner er lang og meget variert. I tillegg til vitenskapelige skrifter og reisebeskrivelser skrev han om populærvitenskapelige temaer, gåtebøker og matematiske oppgaver for barn, samt bidrag til Nordahl Rolfsens Illustreret Tidende for Børn. Han var dessuten musikalsk og fikk utgitt et par komposisjoner.

Tromholt fikk aldri publisert observasjonsresultatene fra Kautokeino og Island, men en større innsamling av data fra historiske kilder ble utgitt etter hans død av Videnskapsselskabet i Kristiania og Fridtjof Nansens fond. Hans lærebøker i realfagene innbrakte ham flere priser.

Sophus Tromholt døde 1896 på Silbersteins lungesanatorium i Blankenhain i Thüringen, 45 år gammel.

Verk

Bøker (et utvalg)

  • Geografiske Talstørrelser i Billeder. Et Hjælpemiddel ved Geografiundervisning, 1878
  • Lærebog i Geometri for Middelskoler, 1879
  • Et Besøg paa Maanen, i Folkevennen 1880, s. 411–448 (islandsk utg. Förin tíl tunglsins, Reykjavík 1884)
  • Iagttagelser over Nordlys anstillede i Norge, Sverige og Danmark, VSK Forh. 1880 nr. 6, 1880
  • Om «Verdens Undergang», Kometer m.m. Et populært Foredrag, Bergen 1881
  • Breve fra Kautokeino, i Mgbl. nr. 308a, 309a, 318a, 320a og 355a/1882 og nr. 70, 72b, 73b, 124, 127b, 129b, 150a, 152b, 155, 156b, 160b, 162b, 165 og 170b/1883
  • Under the Rays of the Aurora Borealis. In the Land of the Lapps and Kvæns, 2 bd., London 1885 (dansk utg. Under Nordlysets Straaler. Skildringer fra Lappernes Land, København 1885, tysk utg. Unter den Strahlen des Nordlichts, Zürich 1996)
  • Breve fra Ultima Thule. Indtryk fra et Ophold paa Island, Randers 1885
  • Omrids af Astronomien. Efter S. Newcombs Populære Astronomi, 1887
  • RIVDTS. En Haandful Hovedbrud og Underholdning for store og smaa Børn, Bergen 1887
  • En Reise gjennem Verdensrummet. Fire Foredrag, København 1889 (tysk utg. Dresden s.å.)
  • Fyrstikspil. Tankesport og Tidsfordriv funden og opfunden, Bergen 1889 (tysk utg. Leipzig s.å., svensk utg. Stockholm 1890)
  • Runer og Rænker. Tankesport og Tidsfordriv for Smaa og Store, Bergen 1890
  • Den forrykte Bog. Nyeste og interessanteste Tankesport, Bergen 1891
  • Amerikabreve, i Bergensposten nr. 161, 165, 179, 185–187, 189–190, 193, 196, 199–200, 202–203, 211–213, 247–248 og 250/1893
  • Catalog der in Norwegen bis Juni 1878 beobachteten Nordlichter, utg. av J. F. Schroeter, (posthumt) 1898–1902
  • Se også verkliste i Norsk Folkeminnelag, bd. 5, 1901, s. 808–813

Fotografier

  • Billeder fra Lappernes Land (Tableaux du Pays des Lapons), Bergen 1883

Musikktrykk

  • Horsens Damers Polka, København 1875
  • Bergenserinde-Polka, Bergen 1876

Portretter m.m.

Kunstneriske portretter

  • Xylografi, sannsynligvis etter fotografi; gjengitt i Ny illustreret Tidende 1888, s. 388

Fotografiske portretter

  • Selvportrett (i samekofte ved sitt nordlysobservatorium i Kautokeino), 1882–83; Billedsamlingen, UBB

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Ny Illustreret Tidende nr. 46a/1888, s. 388 og 394–395
  • NFL, bd. 5, 1901
  • O. Devik: biografi i første utgave av Norsk biografisk leksikon, 1975
  • Solveig Greve: biografi i andre utgave av Norsk biografisk leksikon
  • G. von Düben: Om Lappland och Lapparna, företrädesvis de svenske, 2. utg., Stockholm 1977
  • E. Økland: «Ein barnleg astronom – Sophus Tromholt. Historia om ein gløymd litterær altmuligmann», i Bokvennen nr. 4/1990 (også trykt i I staden for roman eller humor, 1993)

Eksterne lenker

Faktaboks

Sophus Tromholt

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg