Funksjonalisme i arkitekturhistorien

Funksjonalismen er en stilretning som innenfor arkitekturen legger vekt på konstruksjon, materialer og brukbarhet og utelukker alt som er overflødig. Den rene formen er det eneste av betydning, og form skal følge funksjon. Funksjonalismen oppsto i perioden 1920 til 1940. Den hadde da et klart sosialt sikte, i samsvar med samfunnsutviklingen for øvrig: Man ville skape en arkitektur for de brede lag av folket, med boligbygging og enkel hjeminnredning som utgangspunkt.Tre retninger dominerte i funksjonalismen i 1920-årene: den russiske konstruktivismen, den nederlandske De Stijl og den tyske Bauhaus-skolen. Hele artikkelen