Aftenbladet

Med Krydseren bidro grunnlegger og redaktør Ditmar Meidell til å introdusere en ny publikasjonssjanger i Norge, vittighetsbladet – og opprettet samtidig det som skulle bli et toneangivende opposisjonsorgan mot 1800-tallets embetsmannsstyre.

Vittighetsaspektet ble ivaretatt med vidd og eleganse, først og fremst fra redaktørens egen penn, ispedd dikt og smedevers om en rekke av tidens kjente personer. Eksempelvis ble den elleville balladen om Oleanna, Ole Bulls mislykkede koloniprosjekt i Amerika, først publisert i Krydseren, i 1853. Med sine teater- og litteraturanmeldelser inntok bladet også en sentral rolle i samtidens kulturjournalistikk.

Programerklæringen i nr. 1 i 1849 var imidlertid av politisk art. Her innleder den 23 år gamle Meidell med krasse angrep på sine makttro kolleger i «den ministerielle presse». I særlig grad får det konservative Morgenbladet unngjelde for sine foreldede forestillinger om at politiske partier ikke har grobunn i vårt politiske system. «Vi savner altså et liberalt opposisjonsblad,» konkluderer redaktøren, som i ydmyke vendinger lover et forsøk overfor en befolkning han dog finner gjennomsyret av særinteresser, laugsånd og amtspatriotisme.

Krydserens erklæring om at presseorganer bør ha en politisk tendens, ble spisset til da bladet som hadde ekspandert fra én til to ukentlige utgivelser, ble omorganisert til dagsavisen Aftenbladet med samme redaktør og kurs. Utseendemessig var overgangen heller ikke særlig stor; Krydseren har få eller ingen spor av den karikaturkunsten som preger seinere vittighetsblader.

Aftenbladet framsto som et ledende organ for de politiske strømningene som presset fram parlamentarisme, partivesen og allmenn stemmerett – og var et talerør for næringsliberalisme under industrialiseringens framvekst. Kamp for et norsk teater og for jevnbyrdighet i unionen med Sverige var andre markeringssaker for avisen.

Aftenbladet figurerte som Oslo-avisen med nest største abonnementstall utover i landet: 900 mot Morgenbladets 2500 i 1863. I den sterke polariseringen forut for 1884 kom imidlertid det nyere og etter hvert mer profilerte og radikale Dagbladet til å dominere. Aftenbladet var nok et venstreorgan, men opplevde aldri å bli Venstre-organ.

• Krydseren: første nr. 7. januar 1849, siste nr. 30. desember 1854.
• Skiftet navn til Aftenbladet: første nr. 2. januar 1855, siste nr. 31. desember 1881.

• Norsk presses historie