Kommunevåpen
Alstahaug. Monumentet over dikterpresten Petter Dass med Alstahaug kirke. I bakgrunnen Stortinden i Sju søstre. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005–2007.
Alstahaug er en kommune i Nordland fylke som i sin helhet ligger på øyer langs kysten av Helgeland, vest for ytre del av Vefsnfjorden. Alstahaug består av øya Alsta (med unntak av den nordøstligste delen, som ligger i Leirfjord kommune) og tallrike øyer sør og sørvest for denne. Størst av disse er Offersøya, Tjøtta, Rødøya og Mindlandet i sør.
Alstahaug grenser på Alsta i nordøst til Leirfjord. For øvrig går grensene i sjøen.
Sandnessjøen er administrasjonssenter.
Den vestlige delen av Alsta og øyriket i sør og vest tilhører strandflaten. På denne delen av Helgelandskysten er strandflaten spesielt godt utviklet. Her er det, i første rekke på vestre del av Alsta, betydelige løsavsetninger som er grunnlag for et relativt omfattende jordbruk.
Berggrunnen i hele kommunen er av kaledonsk alder og er i stor grad preget av den kaledonske fjellkjedefoldingen (kaledonske orogenese). Dette gjelder både berggrunnens sammensetning og strøkretningen som går overveiende sørvest-nordøst.
Den østlige delen av Alsta består av fjellrekken De sju søstre med topper opptil 1072 meter over havet. (Botnkrona). Denne består av harde dypbergarter, vesentlig granitt, en dyperuptiv som har trengt gjennom de eldre bergartene en finner i vest og sør. Vest og sør for De sju søstre, både på Alsta og på øyene i vest og sør, består berggrunnen av sedimentære og senere omdannede bergarter som glimmerskifer og glimmergneis (foruten på Alsta blant annet på Mindlandet, Blomsøy/Hestøy og Tjøtta) og ulike forekomster av kalkstein og marmor (blant annet på Altra og nordre del av Offersøya). I en spesiell stilling kommer de mindre forekomstene av dypbergarter på Rødøya (serpentinitt som har gitt berggrunnen et rødlig preg) og sørvestre del av Offersøya (hornblendegneis).
Alstahaug har to mindre områder som er vernet som naturreservat. På øya Tjøtta ligger Ostjønna naturreservat, som verner om et mindre brakkvannsmiljø, og tilhørende fugleliv i og rundt dette. Naturreservatet dekker omlag 80 dekar, og ble opprettet i 1997.
Kommunens andre naturreservat ligger på øya Alsten, og er på i underkant av 400 dekar. Skeilia naturreservat ble opprettet i 2000, for å verne om et edelløvskogområde.
Som øykommune har Alstahaug naturlig kystklima, med raske værskifter, og en variasjon av sval sommer og mild vinter.
Høyeste målte temperatur de siste 60 årene ble registrert ved den meteorologiske målestasjonen på Tjøtta i 2019, og var på 33,1 °C. Laveste temperatur i samme periode finner man ved målestasjonen Sandnessjøen – Sørra, som i 1966 målte –21 °C. Middeltemperaturen i kommunen ligger på 6,2 °C.
Årsnedbøren i Alstahaug kommune ligger i siste tiårsperiode på 1324 millimeter.
| 1990 | 7487 |
|---|---|
| 1995 | 7523 |
| 2000 | 7440 |
| 2005 | 7398 |
| 2010 | 7196 |
| 2015 | 7454 |
| 2020 | 7447 |
Befolkningsutviklingen i kommunen har etter 1945 vært preget av vekst, men veksten har etter 1980-tallet vært svakere enn tidligere. I perioden 1950–1980 var den gjennomsnittlige årlige veksten i folketallet 1,1 prosent, mot 0,13 prosent i tiårsperioden 2011–2021 (etter kommunens nåværende grenser).
Veksten i folketallet er hovedsakelig begrenset til administrasjonssenteret Sandnessjøen og området rundt, mens resten av kommunen har hatt tilbakegang i folketallet i flere tiår. Av befolkningen bor 94 prosent på Alsta (2021), hvorav 82 prosent i tettstedet Sandnessjøen alene (2021). Sandnessjøen er kommunens eneste tettsted, og en samlet tettstedsandel er derfor 82 prosent, mot 71 prosent i fylket som helhet. Tidligere var også Tjøtta regnet som tettsted, og tettstedsandelen i kommunen er derfor gått noe ned de siste årene.
Fiske har mindre betydning enn tidligere. Båtene hjemmehørende i Alstahaug ilandførte i 2021 totalt 478 tonn fisk, til en førstehåndsverdi på snaut ni millioner kroner. Dette var særlig torsk og lignende arter. Nær sagt all fangst ble ilandført utenfor Alstahaug kommune, fordelt på andre mottakssteder i Nordland, samt i Troms og i Finnmark.
Jordbruket er fortsatt betydelig i de spredtbygde strøkene, og Alstahaug er blant fylkets fremste jordbrukskommuner med gjennomgående store gårder og betydelig storfe- og sauehold; i Nordland har bare Sømna og Brønnøy større storfehold. Det aller meste av arealene benyttes til eng og beite. Det dyrkes ellers noe poteter, grønnsaker og korn (bygg). I alt er snaut fem prosent av kommunens arbeidsplasser i primærnæringene (2020).
Industrien omfatter vel fire prosent av arbeidsplassene i kommunen (2020). Inkluderer man bygge- og anleggsvirksomhet, samt kraft- og vannforsyning, kommer andelen opp i 12,7 prosent. Viktigste bransje er verkstedindustrien, med over 60 prosent av industriens arbeidsplasser (2020). Særlig merkes bygging av skip og oljeplattformer og maskinindustri, bransjer som særlig er rettet inn mot offshorevirksomheten. Det er forsyningsbase for oljeleting utenfor Nordland i Sandnessjøen. Her ligger Helgeland Næringspark med Excon A/S og flere andre bedrifter som produserer offshorekonstruksjoner, stålbroer med mer.
Alstahaug er en viktig reiselivskommune, og med Sandnessjøens rolle som service- og kommunikasjonssenter for Ytre Helgeland har dette gitt kommunen en høy andel av arbeidsplassene i næringen varehandel/overnattings- og serveringsvirksomhet (14 prosent i 2020), som er blant de høyeste i fylket.
Avisen Helgelands Blad utkommer i Sandnessjøen tre dager i uken.
Alstahaug har en vesentlig andel innpendling fra de omliggende kommunene. I 2020 var nesten 25 prosent av arbeidstakerne i kommunen bosatt utenfor denne. Av disse bodde flest i Leirfjord; de øvrige hadde en jevn spredning blant de andre kystkommunene på Helgeland.
Alstahaug kommune har ingen egne vannkraftverk, men forsynes av Helgeland Krafts anlegg i andre kommuner.
Alstahaug kommune har et høyt besøk av turister, spesielt i sommersesongen. Sandnessjøen benyttes gjerne som base for fotturer i fjellkjeden De syv søstre. For de sprekeste er det mulig å bestige alle de syv toppene i løpet av en dag. En noe enklere tur er en fottur til Vetfjellet, som kun er 287 meter høyt, men som gir en flott utsikt over Helgelandskysten.
Base i Sandnessjøen har man gjerne også dersom man ønsker å gjennomføre øyhopping i øyriket utenfor. Dette foregår ofte ved hjelp av rutegående hurtigbåt, der man har mulighet for å ta turer langs hele Helgelandskysten. Om sommeren er det mulig å ta dagsturer med rutebåten til de fleste bebodde øyene i skjærgården utenfor Sandnessjøen, fra Støtt i nord til Vega i sør.
Det er også flere aktive turoperatører i området som legger opp turer både med RIB, fiskebåt og annen charter.
Området utenfor Sandnessjøen består av mange øyer, og samlet gir disse en viss ly mot storhavet, noe som også har gjort området attraktivt for kajakkpadlere.
Både i Sandnessjøen og i området rundt finner man flere overnattingssteder, fra hotell til campingplasser.
«Kystriksveien i Nordland» (fylkesvei 17) går gjennom kommunen. Det går ferje sørover fra Tjøtta til Forvik i Vevelstad. Fra Sandnessjøen går fylkesvei 17 via Helgelandsbrua over til Leirfjord på fastlandet og videre nordover via Nesna til Bodø. Fra denne fører fylkesvei 808 til Mo i Rana og fylkesvei 78 til Mosjøen. Sandnessjøen var sete for det tidligere trafikkselskapet Helgelandske A/S, som nå er en del av Boreal-konsernet, som fremdeles har betydelig aktivitet i kommunen.
Sandnessjøen har fast kystruteanløp, og i tillegg er det flere hurtigbåtruter til området omkring og til Bodø.
Det er kortbaneflyplass på Stokka like sør for Sandnessjøen med forbindelse blant annet til Bodø, Trondheim og Oslo.
Fra Søvika på Alsta går det bilferje til Altra og til Flostad i Herøy.
Sandnessjøen har bystatus fra 1999 etter kommunalt egenvedtak.
I Sandnessjøen ligger videregående skole med flere studieretninger, sykehus, alders- og sykehjem, arbeidskontor, bibliotek, turistkontor, hoteller med mer. Det er dessuten en videregående skole (husholdningsfag) i Søvika.
På den gamle storgården Tjøtta, Nord-Norges største gårdsbruk, ligger et fagsenter knyttet til Landbruks- og matdepartementet. Her drives forsøk med blant annet sau og kjøttfe, og rådgivning innen landbruk, havbruk og næringsutvikling.
Alstahaug hører til Nordland politidistrikt, Helgeland tingrett og Hålogaland lagmannsrett.
Kommunen er med i regionrådet Helgeland regionråd sammen med Dønna, Herøy, Leirfjord, Rødøy, Træna og Vefsn.
Alstahaug kommune tilsvarer de tre soknene Alstahaug, Sandnessjøen og Tjøtta i Nord-Helgeland prosti (Sør-Hålogaland bispedømme) i Den norske kirke.
Mot slutten av 1800-tallet hørte Alstahaug til Søndre Helgelands fogderi i Nordlands amt.
For statistiske formål er Alstahaug kommune (per 2021) inndelt i to delområder med til sammen 28 grunnkretser:
Skålvær får handelsprivilegium
Petter Dass (1647 - 1707) blir sogneprest i Alstahaug
Gården Belsvåg blir bispesete, og Alstahaug kirke blir domkirke (perioden 1805 - 1828), som følge av delingen av Nordland
Mathias Bonsak Krogh utnevnes til den første biskopen i "Nordlandene og Finmark"
Mathias Bonsak Krogh etablerer bibliotek på Søvik. Et av landets første utenfor hovedstaden
Alstahaug kommune etableres
Tjøtta kirke innvies
Tjøtta skilles ut fra Alstahaug, og etableres som egen kommune
Herøy skilles ut fra Alstahaug, og etableres som egen kommune
Skålvær kirke innvies
Stamnes (senere Sandnessjøen) skilles ut fra Alstahaug, og etableres som egen kommune
To stykkgodsskip brukt til fangetransport og to følgeskip bombes i sundet mellom Rosøya og Tjøtta ("Rigel-katastrofen").
Arkeologiske funn ved Tjøtta, som bekrefter bosetning tilbake til Jernalderen
Tjøtta kommune og Sandnessjøen kommune blir igjen inkludert i Alstahaug kommune
Sandnessjøen lufthavn, Stokka, åpnes
Tjøtta Internasjonale Krigskirkegård etableres
Helgelandsbrua åpnes
Skulpturen "Vindenes hus" avdukes ved Helgelandsbrua
Alstahaug ble opprettet som kommune da det lokale selvstyret ble innført i 1837. Da besto den av kyst- og fjordstrøkene på Ytre Helgeland fra Velfjorden i sør til munningen av Ranfjorden i nord, samt det omfattende øyriket utenfor. Gjennom delinger frem til 1917 ble den opprinnelige kommunen til sju kommunale enheter: Tjøtta (1862), Herøy (1864), Stamnes (senere Sandnessjøen) (1899), Leirfjord (1915), Vevelstad (1916) og Nordvik (1917). Etter denne oppsplittingen utgjorde Alstahaug bare søndre del av Alsta med øyene i vest. I 1965 ble kommunen (unntatt Brasøy/Prestøy, Husvær og Sandvær) slått sammen med det meste av Tjøtta og Sandnessjøen til den nye kommunen Alstahaug. Senere har kommunen fått to endringer i sine grenser: i 1971 ble øygruppen Skålvær overført fra Vega, og i 1995 ble hele Alstahaugs fastlandsdel i øst overført til Vefsn. Fra da av har kommunen vært en ren øykommune.
Kommunen er rik på fortidsminner. Ved Brastad på øya Mindlandet sør i kommunen ligger en av Helgelands eldste boplasser. Størstedelen av funnmaterialet består av kvarts- og kvartsittredskaper. Særlig skraperne minner om Komsakulturens grove former. Ved siden av opptrer mindre flintformer av Fosna-karakter.
Helleristningsfeltet på Rødøya ved innløpet til Vefsnfjorden har fått særskilt berømmelse på grunn av sine figurer som er tolket som skiløpere. En av disse ble brukt som piktogram til OL på Lillehammer i 1994. Feltet er hugd inn i en bergflate ved Valen på vestsiden av Flatøysundet.
Nordlands største gravrøys er antagelig Kongshaugen på Haugsneset sørøst for Alstahaug kirke med sine 30 meter i diameter og høyde på åtte meter. I en av de mindre røysene nær Kongshaugen ble det i 1963 gjort et gravfunn fra eldre bronsealder.
Nordøst for storgården Tjøtta, Hårek av Tjøttas høvdingsete fra omkring år 1000, ligger et stykke utmark, Leikenga, med et stjerneformet tunanlegg som omfatter tolv tufter. Omkring tuftene finnes cirka 25 gravhauger og en bauta som kalles «Lekamøyas spø». Tunanlegget er antagelig fra vikingtiden.
Det finnes to krigskirkegårder på Tjøtta. Den ene rommer gravene til de fleste av de russiske krigsfangene som mistet livet i Nord-Norge under andre verdenskrig, den andre har gravene til de om lag 2570 som ble drept under bombingen av fangeskipet M/S Rigel i 1944. Totalt ligger om lag 9000 mennesker begravet her.
Petter Dass-museet ligger på øya Alsten, like ved Alstahaug kirke.
I en kommune som omfatter både fastland og øyer, som Alstahaug, er det naturlig nok flere kirker.
I kommunesenteret finner man Sandnessjøen kirke – en korskirke i tre, som ble bygget i 1881. Kirken har 323 sitteplasser.
På øya Alsten, sør i kommunen, finner man Alstahaug kirke. Den eldste delen av kirken er oppført rundt 1200. Presten og salmedikteren Petter Dass var prest her fra 1689 til sin død i 1704. Her står en gravstøtte for den første biskopen i «Nordlandene og Finmarken», Mathias Bonsach Krogh, som ble utnevnt her i 1804. Prestegården fra 1760 er fredet. Petter Dass-museet og minnebautaen over Petter Dass finnes like ved. Kirken er bygget i stein og har sitteplass til 270 personer.
På øya Tjøtta ligger Tjøtta kirke, en langkirke i tre fra 1851. Kirken har sitteplass til 310 personer, og er oppført på samme sted som tidligere kirker. Den første middelalderkirken på stedet ble bygget rundt år 1000, og etter denne fulgte en tilsvarende kirke som brant i 1811 og 1843. De første kirkene var private, og tilhørte Tjøttagodset.
Skålvær kirke på øya Skålvær er en langkirke bygget i tre. Den ble oppført i 1889 og har 200 sitteplasser. Tømmeret til kirka ble hentet fra en eldre kirke i Nord-Trøndelag.
Lillegaard, Per med flere: Alstahaugboka, 1979–, to bind, isbn 82-990616-2-8
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.