Faktaboks

Alvar Aalto
Hugo Alvar Henrik Aalto
Uttale
ˈa:l-
Født
3. februar 1898, Kuortane
Død
11. mai 1976, Helsingfors, Finland
Konserthuset i Helsinki
Konserthuset i Helsinki
Konserthuset i Helsinki
Av /Shutterstock.

Alvar Aaltos eget hus i Helsinki. Det ble oppført i 1936 og er et fint eksempel på Aaltos elegante modernisme. Fotografiet viser Aalto foran huset ikke lenge etter at det var ferdig. Huset eies nå av Aalto-stiftelsen og brukes som museum.

.

Alvar Aalto ved arbeidsbordet i 1940-årene.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Alvar Aalto var en finsk arkitekt, byplanlegger og formgiver. Han inntok fra 1930-årene en internasjonalt ledende posisjon ved sin personlige tolkning av funksjonalismens program. Virksomheten hans spenner fra byplanlegging til brukskunst. Aaltos bygninger, særlig fra senere årene, utmerker seg ved en skulptural, ekspresjonistisk holdning.

Alvar Aaltos arbeider i laminert, bøyd tre var epokegjørende. Teknikken ble fortrinnsvis brukt i forbindelse med møbler; mange av disse er fortsatt i produksjon. Hans glassvase med bølgeformede sider er blitt et ikon for moderne design.

Det finnes bygninger tegnet av ham i mange andre land. Det mest kjente byggverket til Aalto er kanskje konserthuset i Helsinki (1970), Finlandia. Til hans fremste arbeider er også:

  • Sanatoriet i Paimio (Pemar; 1932),
  • biblioteket i Viipuri (nåv. Vyborg; 1935, ødelagt 1943),
  • de finske paviljongene på verdensutstillingene i Paris (1937) og New York (1939),
  • Villa Mairea ved Pori (1938–39),
  • rådhuset i Säynätsalo (1952),
  • Tekniska Högskolan i Otaniemi (Otnäs; 1964),
  • Institute of Education i New York (1965),
  • Nordjyllands Kunstmuseum i Aalborg (1970),
  • Helsinki sentrumsplan (1961).

Formgiver for innredningsindustrien

Alvar Aaltos møbler i laminert, bøyd tre var epokegjørende. Utseendet var moderne og hadde et industrielt preg. Flere ble designet og laget i anledning arkitektoppdrag, som til Paimio sanatorium. Fra 1932 kommer sidebordet 75/915 og lenestolen 41. I 1935 etablerte ekteparet Alvar og Aino Aalto sammen med Maire Gullichsen og Nils Gustav Hahl interiør- og møbelfirmaet Artek. Målet var å selge møbler for å promotere en moderne livsstil gjennom utstillinger og andre formål. Firmaet produserer fortsatt flere av Aaltos møbler og lamper. Blant de mest kjente er tevognen 901 og krakken E60.

I 1936 avholdt glassprodusenten Karhula-Iittala en konkurranse. Alvar Aalto vant med en vase, friblåst i treform. Konkurransenavnet var Eskimoerindens Skinnbuxa. Vasen fikk snart navnet Savoy etter at Aalto-paret i 1937 innredet en restaurant med samme navn, der vasen ble plassert rundt på bordene. Savoy er designet som en organisk, bølgende form. Den ikoniske Savoy-vasen er blitt forandret opp gjennom årene, nye farger er tilkommet, og siden 1954 blåses den i en støpejernform. Vasen er Finlands mest kjente glassutforming og en internasjonal designklassiker.

Professor, æresdoktor og utmerkelser

Paimio
Sanatoriet i Paimio (1933) hører med blant Aaltos hovedverker.
Av /Museovirasto.
Lisens: CC BY SA 4.0

Aalto var professor i arkitektur ved Cranbrook Academy of Architecture og Tekniska Högskolan, Helsinki. Han var æresmedlem av mange arkitektorganisasjoner, æresdoktor ved Norges tekniske høgskole i 1960 og fikk en lang rekke andre utmerkelser, blant annet AIAs gullmedalje (1963) og RIBAs gullmedalje (1957).

Alvar Alto var gift med arkitekt og designer Aino Marsio-Aalto (1924 – 49) og med arkitekt Elsa-Kaisa Mäkiniemi (1952-1976).

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Fleig, K., red.: Alvar Aalto, 1963-78, 3 b.
  • Schildt, G.: [Alvar Aalto], 1982-90, 3 b. (Det vita bordet ; Moderna tider ; Den mänskliga faktorn)
  • John Stewart: Alvar Aalto Architect, Merrell Publishers 2017
  • Lahti Louna: Aalto, Taschen Gmbh 2022
  • Robert Cody og Angela Amoia: Alvar Aalto and the Future of Architecture, Taylor & Francis Ltd 2022

Faktaboks

Alvar Aalto

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg