Andreas Arntzen var en norsk embetsmann, politiker, advokat og dommer. Han spilte en betydelig rolle som stortingspolitiker i tiårene etter 1814.
Arntzen kom fra et gårdsbruk i Grue i Solør. I 1802 avla han latinsk juridisk eksamen i København. Samme år fikk han prøvebevilling som prokurator i Akershus amt, og slo seg ned i Christiania med kone og etter hvert seks barn. I årene 1814–1817 var han ulønnet dommer ved Overkriminalretten, og bestyrte i 1814 embetet som politimester i Christiania. Året etter var han en kort tid også president i Christiania magistrat. I 1815–1817 var han ekstraordinær assessor i Høyesterett.
Arntzen representerte Christiania på det overordentlige Storting høsten 1814, og var medlem av den kommisjonen som forhandlet med svenske utsendinger om utformingen av novembergrunnloven. Han ble gjenvalgt til Stortinget i 1818, 1821 og 1822, og satt blant annet som president i Lagtinget. I 1821 ble han utnevnt til høyesterettsadvokat, og fra 1824 til sin død var han assessor i Høyesterett. Høsten 1836 ble han sjef for Justisdepartementet. I 1837 ble han medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab, og kong Karl Johan belønnet ham med kommandørgraden av Nordstjärneorden.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.